Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling mot forstoppelse og hemoroider hos gravid



Fråga: En gravid dame (uke 12) er obstipert og har hemoroider. Hun var også veldig plaget med dette i forrige svangerskap, og mener problemene vil øke utover i svangerskapet. Hun er i tillegg svangerskapskvalm og greier derfor ikke å drikke laktulose. Hun er selv helsearbeider og kjenner til forebyggende tiltak. Hun bruker natriumlaurylsulfat (Microlax) til tømming, men ønsker en mer forebyggende behandling. Hvilke andre legemidler kan man foreslå? Hva med makrogol (Olopeg)? Og hva er å foretrekke dersom man skal velge mellom natriumpikosulfat (Laxoberal) og et makrogol?

Svar: Treg mage og forstoppelse er noe som mange opplever i løpet av graviditeten fordi tarmen påvirkes av hormoner og økt trykk. Hemoroider kan også oppstå i forbindelse med forstoppelse. Generelt anbefales gravide å ikke bruke mer medisiner enn nødvendig, og ved forstoppelse gis følgende anbefalinger:

* Spis grove kornprodukter, grønnsaker, poteter, frukt og bær (fiber).
* Sørg for faste og regelmessige måltider og unngå småspising.
* Drikk rikelig med væske – gjerne vann. Bytt gjerne ut vanlig melk med syrnede melkeprodukter.
* Mosjon er viktig da det øker tarmaktiviteten.

Ved behov for behandling av hemoroider anbefales som førstevalg under graviditet kombinasjonspreparater som Alcos-Anal eller hydrokortison + cinkokain + framycetin (Proctosedyl). Prednisolon + cinkokain (Scheriproct) er et tredje alternativ som også kan brukes av gravide, men langvarig bruk (over fire uker) av prednisolonholdige preparater bør unngås, både av gravide og ikke-gravide, fordi dette kan gi lokale bivirkninger på huden rundt endetarmsåpningen (2).

Dokumentasjon på bruk av makrogol til gravide er begrenset, men det er usannsynlig at de små mengdene som absorberes skal kunne skade fosteret (1-4). Det foreligger ikke velkontrollerte data på bruk av natriumpikosulfat hos gravide kvinner. Virkningsmekanismen for natriumpikosulfat er en kombinasjon av direkte stimulering av tarmmotorikk, hemming av absorbsjon av vann og salter og økt sekresjon fra tarmen. Man må være bevisst på at uterustonus kan øke ved behandling med natriumpikosulfat (1-3, 5).

KONKLUSJON
Forebyggende tiltak som kostveiledning og fysisk aktivitet kan avhjelpe problemene og bør alltid anbefales, også i tillegg til eventuell medikamentell behandling. Dersom det likevel er behov for laksantia bør fortrinnsvis romoppfyllende midler velges ettersom preparatene enten ikke absorberes, eller kun i svært liten grad. Hvis man ikke oppnår tilfredsstillende effekt av dette kan osmotisk virkende midler som makrogol i normal dosering brukes av gravide. Sekretorisk stimulerende midler som natriumpikosulfat bør unngås, spesielt i første trimester. Dersom laksantia brukes over lengre tid bør man være oppmerksom på mulighet for elektrolyttforstyrrelser og dehydrering.

Referenser:
  1. RELIS database 2013; spm.nr. 3666, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Laksantia, Hemoroider. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 21. mai 2013).
  3. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Natriumpikosulfat, Makrogol och övriga osmotiskt aktiva medel. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 24. juli 2014).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Olopeg. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 17. april 2013).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Laxoberal. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 11. august 2014).
  6. RELIS database 2012; spm.nr. 2067, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)