Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Seponeringsreaksjon av mirtazapin



Fråga: En kvinne midt i 70-årene har stått på mirtazapin (Remeron) i ett og et halvt år. Neppe på grunn av depresjon, men på grunn av søvnproblemer. De siste månedene har hun redusert dosen til 15 mg. Har hørt at omtrent 7,5 mg har bedre søvndempende effekt enn 15 mg og høyere doser. Fastlegen trodde ikke det, og mente at tablettene heller ikke kunne deles mer (i multidose). Mirtazapin ble seponert for pasienten, og den første natten var hun ekstra "ekkel" i beina og hun har litt mer problemer med å flytte dem/gå enn ellers. Kan det være bivirkning ved brå seponering? Hvor tidlig kan en merke bivirkninger på grunn av seponering?

Svar: Mirtazapin er indisert for behandling av depressive episoder hos voksne. Det er ikke anbefalt å benytte mirtazapin utelukkende på grunn av søvnproblemer selv om legemidlets antihistaminerge effekter er sederende (1). Søvnproblemer kan være et symptom på flere ting, men er et vanlig symptom ved depressive tilstander. For noen pasienter med depresjon kan altså en sederende effekt av behandlingen være en ønsket bivirkning (2).

Den sederende effekten er en doseavhengig bivirkning. Dette betyr at effekten ikke øker med lavere doser, snarere tvert i mot. Det er imidlertid slik at den sederende effekten av mirtazapin i høyere doser (30 mg/dag og mer) delvis blir motvirket av økt noradrenerg transmisjon, en annen doseavhengig effekt av mirtazapin (3). Dette er altså ikke tilfelle ved lavere doser som for den aktuelle pasienten.

Det er uklart hva "ekkel" i beina innebærer, og følgelig uklart hva dette kan skyldes. Pasienten bør derfor utredes av lege. Brå seponering etter langtidsbehandling med mirtazapin kan noen ganger gi seponeringssymptomer som svimmelhet, agitasjon, angst, kvalme og hodepine, men det er ikke rapportert symptomer i beina. Halveringstiden til mirtazapin er 20-40 timer, men halveringstid opp til 65 timer er observert (4). Dette betyr at man vil ha (avtagende) effekt av mirtazapin i flere dager etter seponering. I praksis vil man for legemidler som doseres fast være i en seponeringsfase fra det tidspunkt den første faste dosen ikke tas, der dosen i kroppen gradvis vil bli mindre enn den var under (fast) behandling. Debut av seponeringsreaksjoner vil være avhengig av mange individuelle faktorer. Symptomene kan debutere fra noen timer til inntil tre uker etter at antidepressiva er seponert (5).

Konklusjon
Pasienten bør henvises til lege for vurdering av sine symptomer i beina. Eventuell depresjon og/eller søvnproblemer bør også utredes og behandles av lege.

Referenser:
  1. Bjorvatn B. Søvn og søvnsykdommer. Søvnproblemer – hvordan skal de behandles? http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/sovn-og-sovnsykdommer/ (Sist oppdatert: September 2013).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Insomni. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 28. august 2014).
  3. Dolder CR, Nelson MH et al. The effects of mirtazapine on sleep in patients with major depressive disorder. Ann Clin Psychiatry 2012; 24(3): 215-24.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Remeron-S. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 26. juni 2014).
  5. Castberg I. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(19): 2493-4.