Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Olanzapin og amming



Fråga: En kvinne i tjueårene har for noen år tilbake hatt to episoder med forvirringstilstand etter større belastninger/stress over tid som ble vurdert som akutte, forbigående psykoser. Hun hadde god effekt av olanzapin (Zyprexa) i moderat dose i begge tilfeller. Kvinnen er nå gravid i uke 38 og har nylig hatt to lignende episoder med akutt forbigående psykose siste måned. Igjen god effekt av olanzapin 10 mg x1. Det vurderes at hun bør fortsette med antipsykotisk medikasjon de neste månedene, særlig da med tanke på forestående belastninger i form av kommende fødsel og barseltid. Olanzapin ble valgt da det tidligere hadde hatt rask og god effekt på denne pasienten og hun ble vurdert svært dårlig ved innkomst (paranoid, næringsvegring, utagerende). Hun har ellers hatt et normalt svangerskap og har et stort ønske om å amme. Det står i Felleskatalogen at det ikke anbefales å amme når man bruker olanzapin. Ønsker råd og veiledning om det er noen erfaring med andre antipsykotika som er tryggere å kombinere med amming, og råd om man eventuelt bør bytte over til dette preparatet nå eller vente til etter fødsel?

Svar: Generelt anser man at når mor har brukt et antipsykotisk legemiddel under svangerskapet kan hun fortsette å bruke det samme legemidlet under ammeperioden, med noen få unntak. Det er også et usikkerhetsmoment ved å bytte antipsykotikum med tanke på mors reaksjon (effekt og bivirkninger). Ut fra det som finnes av data anbefaler vi at kvinner som blir gravide mens de bruker et antipsykotisk legemiddel, fortsetter med det samme midlet. Risikoen for bivirkninger er høyest hos diebarn som er under 2-3 måneders alder, på grunn av at de eliminerer mange legemidler vesentlig langsommere enn større barn og voksne fordi lever- og nyrefunksjonen ikke er fullt utviklet ved fødselen (1-3).

RELIS har flere ganger tidligere utredet bruk av olanzapin ved amming (3-6) og oppsummert: Barnets vektjusterte relative dose er den dosen barnet får i seg per kilo kroppsvekt i forhold til mors dose per kilo kroppsvekt. Den relative vektjusterte dosen som barnet får i seg gjennom brystmelken er beregnet til høyst 2,7%. Det vil si at overgang til morsmelk vurderes som liten for olanzapin. Nivået av olanzapin i brystmelken har i flere rapporter vært så lavt at det ikke har vært målbart, og det er ikke rapportert om negative effekter hos ammede barn utover sedasjon. Det ingen sikre holdepunkter for langvarige skader hos diebarn hvor mor er behandlet med olanzapin.

Produsenten av Zyprexa har publisert en gjennomgang av egen database av tilfeller hvor mor er blitt behandlet med olanzapin i svangerskapet (N=610) og i påfølgende ammeperiode (N=102). Det ble ikke funnet betydelige avvik fra utfall rapportert i normalbefolkningen i dette materialet (7).

Teoretisk er det en risiko for nevrologiske bivirkninger hos barnet ved bruk av olanzapin mot slutten av graviditeten. Faktiske tilfeller av slike effekter ved bruk av olanzapin er imidlertid ikke beskrevet i litteraturen, og ved bruk av lave doser vurderes risikoen som svært begrenset. I post partum-perioden kan psykotiske symptomer i større eller mindre grad påvirke morens omsorgsevne og kontakt med barnet, eventuelt med negativ effekt på barnets kognitive og emosjonelle utvikling. I verste fall kan aggressive og fiendtlige tanker mot barnet dominere. Hvis moren er svært dårlig, må ammingen ofte avbrytes. Hvis ikke, bør det generelt sett oppmuntres til amming (4, 5).

Når det gjelder bruk av legemidler under graviditet og amming ønsker gjerne legemiddelprodusentene å være på den sikre siden. Derfor frarådes ofte slik bruk når det mangler kliniske studier på denne populasjonen, noe som er tilfelle for de fleste legemidler. På grunn av juridiske forhold og krav satt av myndighetene skal det mye til for at legemiddelprodusentene anbefaler legemiddelbruk i graviditet eller under amming i preparatomtaler og felleskatalogteksten (8).

KONKLUSJON
Nivået av olanzapin i brystmelk er så lavt at man ikke forventer effekter på det diende barnet, men barnet bør observeres for økt sedasjon. Barnet vil eksponeres for betydelig mindre mengder olanzapin gjennom brystmelk enn i mors mage. Ettersom mor både har hatt og har god effekt av olanzapin er det neppe tilrådelig å bytte antipsykotikum i denne fasen.

Referenser:
  1. Nordeng H, Havnen GC et al. Legemiddelbruk ved amming. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132(9): 1089-93.
  2. Berle JØ, Solberg DK et al. Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131(2): 126-9.
  3. RELIS database 2013; spm.nr. 2780, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database).
  4. RELIS database 2013; spm.nr. 4661, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database).
  5. RELIS database 2013; spm.nr. 4507, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database).
  6. RELIS database 2013; spm.nr. 3213, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database).
  7. Brunner E, Falk DM et al. Olanzapine in pregnancy and breastfeeding: a review of data from global safety surveillance. BMC Pharmacol Toxicol 2013; 14: 38.
  8. Widnes SF, Bakkebø T. Ikke bruk Felleskatalogen for informasjon om legemidler ved graviditet eller amming! Nor Farmaceut Tidsskr 2014; 122(9): 24.