Frågedatum: 2015-02-20

RELIS database 2015; id.nr. 5365, RELIS Midt-Norge

ACE-hemmere og muskelstivhet

Fråga: Hvilken ACE-hemmer har minst tendens til å gi muskelstivhet?

Svar: ACE-hemmerne er ikke spesielt sterkt assosiert med muskelstivhet. I bivirkningsoppslagsverket Meyler's side effects of cardiovascular drugs er det ikke muskulære bivirkninger omtalt for noen av legemidlene i denne gruppen (1). Angivelsen i de godkjente norske preparatomtalene (SPC) er varierende: For enalapril angis kun muskelkramper som mindre vanlig. For lisinopril angis artralgi i forbindelse med et symptomkompleks som også omfatter hematologisk påvirkning og hudmanifestasjon. For ramipril angis muskelspasmer og myalgi/artralgi som vanlig. For kaptopril angis artralgi/myalgi som svært sjeldent. For Trandolapril er muskelspasmer og smerter i ekstremiteter angitt som mindre vanlig, mens myalgi/artralgi er angitt som mer sjeldent. For zofenopril er muskelkramper angitt som mindre vanlig. For perindopril er muskelkramper angitt som vanlig og artralgi/myalgi som mindre vanlig (2).

Det er viktig å være klar over at samme bivirkning kan være benevnt ulikt i ulike preparatomtaler. Dette kan ha flere årsaker, men er som regel et resultat av hvordan eller hva det er spurt om og/eller måten det er rapportert på i de tidlige studiene. Det kan også være flere symptomer som egentlig beskriver ett fenomen. Dette innebærer at det ikke er lett å sammenligne preparatomtaler og bivirkningstabeller direkte og man kan altså ikke uten videre slå fast at et legemiddel vil gi større risiko for muskelbivirkninger enn et annet for en konkret pasient basert på angitte bivirkningsfrekvenser i preparatomtalene (SPC). Angivelse av bivirkningsfrekvens dekker også en tierpotens (mindre vanlig: 0,1-1%, vanlig: 1-10% og så videre). I tillegg til dette kommer at det er betydelig individuell variasjon i hvilke bivirkninger en pasient opplever, og i hvilken grad det oppleves som problematisk for den enkelte pasient. Et siste kompliserende element er å skille mellom hvilket legemiddel som gir hva når en pasient får to eller flere legemidler med lignende bivirkningsprofiler. Vi er ikke kjent med direkte sammenligninger av ACE-hemmere med hensyn på muskelbivirkninger eller komplette oversikter sortert ut fra forekomst av muskelbivirkninger.

I medisinsk litteratur finnes generelt lite omtale av muskelbivirkninger av ACE-hemmere. Peppers beskrev i 1995 en pasient som opplevde myalgi og artralgi i hofte, lår og kne som var tidsmessig nært knyttet til bruk av enalapril og ramipril og hvor plagene forsvant ved prøveseponering og gjenoppsto ved reeksponering. Det angis spesifikt at pasienten ikke hadde opplevd traume eller artritt i de aktuelle områdene og at røntgen var negativt. At smertene var unilaterale og responderte godt på NSAIDs, samt at pasientens høyde og vekt svarte til en BMI på 35, er forhold som åpner for at plagene likevel kunne ha annen årsak enn legemidlet (3).

KONKLUSJON
ACE-hemmerne er ikke sterkt assosiert med muskelstivhet og RELIS har ikke funnet dokumentasjon som gir grunnlag for å rangere ACE-hemmere med hensyn på tendens til å gi muskelstivhet.

1. Aronson JK, editor. Meylers side effects of cardiovascular drugs 2009.
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Renitec, Zestril, Triatec, Captopril, Gopten, Zofenil, Perindoprilarginin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok.
3. Peppers MP. Myalgia and arthralgia associated with enalapril and ramipril. Am J Health Syst Pharm 1995; 52(2): 203-4.