Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mirabegron og kognitiv påvirkning



Fråga: Finnes det data som kan bekrefte at mirabegron (Betmiga) kan forverre kognitive funksjoner, særlig hos demente pasienter?

Svar: Mirabegron er en betaadrenoseptoragonist, og skiller seg således fra de øvrige legemidlene som brukes ved hyppig vannlatning, som alle kjennetegnes ved antikolinerge/antimuskarinerge effekter. For de antikolinerge legemidlene er risiko for økt forvirring og agitasjon en erkjent bivirkning, og legemidlene er i henhold til de nylig reviderte STOPP-kriteriene oppført som legemidler som er potensielt uhensiktsmessige hos eldre - spesielt hos pasienter med kognitiv svikt eller demens (1-3). Flere oversiktsartikler peker derfor på mirabegron som et mulig behandlingsalternativ nettopp hos pasienter med kognitiv svikt (4, 5).

I studier som sammenligner mirabegron og antikolinergika har RELIS ikke funnet at forekomst av kognitive bivirkninger er omtalt. I en oversiktsartikkel fra 2014 presiserer Caremel og medarbeidere at de teoretiske fordelene ved mirabegron med hensyn på kognisjon, må bevises i randomiserte studier. Direkte sammenlignende studier med mirabegron og nye antikolinergika etterlyses (4).

RELIS har også søkt i Verdens helseorganisasjon (WHO) sin internasjonale bivirkningsdatabase* uten å finne sterke holdepunkter for forverring av kognitive funksjoner som bivirkning av mirabegron. I Japan er det rapportert tre tilfeller om forverret demens hos pasienter behandlet med mirabegron, men to av disse pasientene brukte samtidig et antikolinergikum. Hos den tredje er det ikke gitt opplysninger om samtidig legemiddelbruk (6).

KONKLUSJON
RELIS har ikke funnet data som tyder på at mirabegron kan forverre kognitiv funksjon hos demente.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Betmiga. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 18. desember 2014).
  2. Ranhoff AH, Bakken MS et al. Bedre legemiddelbehandling av eldre. http://tidsskriftet.no/article/3293879. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 16. februar 2015.
  3. Norsk Geriatrisk Forening. START OG STOPP versjon 2. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-geriatrisk-forening/Geriatrisk-test--og-undervisningsmateriell/tester-og-registreringsskjemaer/start (18. desember 2014).
  4. Caremel R, Loutochin O et al. What do we know and not know about mirabegron, a novel ß3 agonist, in the treatment of overactive bladder? Int Urogynecol J 2014; 25(2): 165-70.
  5. Tyagi P, Tyagi V et al. Mirabegron: a safety review. Expert Opin Drug Saf 2011; 10(2): 287-94.
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 23. februar 2015).