Zonisamid og graviditetsønske
Fråga: Kan jeg gi zonisamid til en epilepsipasient som ønsker å bli gravid? Hun bruker lamotrigin fra før, har prøvd valproat, topiramat, levetiracetam, og primidon tidligere.
Svar: Det finnes ingen god dokumentasjon på potensielle teratogene effekter av zonisamid. Litteraturen er begrenset til to små studier fra Japan der man har lengst erfaring med bruk av zonisamid, og en kasuistikk fra USA. De store nasjonale og internasjonale svangerskapsregistre (for eksempel EURAP) har så langt ikke publisert tall om zonisamid.
Den eldste studien, Kondo og medarbeidere (1), rapporterer om 26 barn som ble eksponert in utero, hvorav 22 i monoterapi og fire i polyterapi. I tillegg ble to graviditeter avbrutt ved indusert abort. Ett av de aborterte fostere (uke 16) hadde en anencefali, og ett av de fødte barna hadde en atriumseptumdefekt. Begge barn hadde vært eksponert for polyterapi.
Ohtara og Yamatogi (2) fulgte seks graviditeter prospektivt, hvorav to i monoterapi og fire i kombinasjonsterapi. Ett av barna hadde en anencefali. Dette barnet hadde vært utsatt for både zonisamid og fenytoin. De andre fem graviditetene forløp normalt, og barna som ble født viste ingen unormale funn.
Den nevnte kasuistikken (3) beskriver en normal fødsel etter eksponering for zonisamid i monoterapi, og ved en alder på 10 måneder viste barnet ingen påfallende funn.
Ifølge svenske Janusinfo finnes det syv barn i det svenske fødselsregisteret som har blitt eksponert in utero for zonisamid, tre av dem i monoterapi. Et av barna som hadde vært eksponert for monoterapi ble født med hypospadi (4).
Med tanke på farmakokinetikk må man regne med et 40-60 % fall i serumkonsentrasjon av zonisamid. Dette er i samme størrelsesorden som ved andre antiepileptika og gjør det nødvendig med månedlige kontroll av serumspeilet og eventuelt dosetilpasning (5, 6).
Totalt sett er dette datagrunnlaget for tynt til å kunne trekke konklusjoner om den teratogene risikoen, eller til å gi et kvalifisert, begrunnet råd angående terapiskifte til zonisamid. Dersom pasientens nåværende behandling med lamotrigin gir tilfredsstillende effekt, vil vi derfor anbefale å fortsette med det. Av alle nye antiepileptika er lamotrigin best studert med tanke på både teratogenitet og endret farmakokinetikk under graviditet (5, 6). Det har også blitt utviklet en enkel algoritme for dosetilpasning under graviditet og etter fødsel (7).
KONKLUSJON Det finnes ikke gode nok data til å tilråde eller fraråde eventuelt skifte fra lamotrigin til zonisamid i henhold til planlagt graviditet. Vi anbefaler derfor å velge det antiepileptikum som terapeutisk sett er best egnet på grunnlag av klinisk vurdering av pasientens tilstand, det vil si indikasjon/anfallstype, anfallskontroll og bivirkninger. Ved graviditet bør pasienten følges nøye både klinisk og med månedlige serumkonsentrasjonsmålinger.
Referenser:- Kondo T. et al. Preliminary report on teratogenic effects of zonisamide in the offspring of treated women with epilepsy. Epilepsia 1996;7(12):1242-4
- Ohtahara S, Yamatogi Y. Erratum to "Safety of zonisamide therapy: Prospective follow-up survey". Seizure 2007;16:87-93
- Oles KS, Bell WL. Zonisamide concentrations during pregnancy. Ann Pharmacother 2008;42:1139-41
- Källén K, Wide K. Läkemedel och fosterpåverkan. Zonisamid. http://www.janusinfo.se. Publisert 11.11.2014
- Reimers A, Brodtkorb E. Second-generation antiepileptic drugs and pregnancy: a guide for clinicians. Expert Rev Neurother 2012;12(6):707-17
- Reimers A. New antiepileptic drugs and women. Seizure 2014;23(8):585-91
- Sabers A. Algorithm for lamotrigine dose adjustment before, during, and after pregnancy. Acta Neurol Scand. 2012;126(1):e1-4.