Bisoprolol og graviditet
Fråga: Ung kvinne som før svangerskap har brukt bisoprolol. Hun har plager med synkoper og hjertefrekvens opp til 200/min. Kan hun starte med bisoprolol i svangerskapet?
Svar: Den generelle erfaringen med bruk av betablokkere under svangerskapet er ikke assosiert med økt risiko for misdannelser, men det er en noe økt forekomst av hjertefeil hos barn født av mødre som har vært behandlet med betablokkere. Dette gjelder også andre klasser av antihypertensiva og det er trolig like sannsynlig at disse avvikene skyldes mors underliggende tilstand som behandlingen med betablokker. Forekomsten av for tidlig fødsel og lav fødselsvekt er også noe økt hos barn av mødre behandlet med betablokkere under svangerskapet. Adrenerge betareseptorantagonister kan være assosiert med vekstretardasjon, men størrelsen av denne risikoen er uklar (1-3).
Bruk av betablokkere mot slutten av svangerskapet har i noen tilfeller vært assosiert med neonatale reaksjoner som bradykardi, hypotensjon og hypoglykemi. Slike reaksjoner er vanligere hos for tidlig fødte barn. Pustebesvær og apné er også rapportert i sjeldne tilfeller. Det er spekulert i om risikoen for slike reaksjoner kan reduseres dersom betablokkeren seponeres 1-2 døgn før fødselen, men dette er ikke godt dokumentert. Reaksjonene er vanligvis milde og går som oftest over innen to døgn. Personalet på fødeavdelingen bør imidlertid informeres om eventuell bruk av betablokker mot slutten av graviditeten, slik at barnet kan observeres den første tiden etter fødselen. (1-3).
Det er begrenset erfaring med bruk av bisoprolol hos gravide. I det svenske medisinske fødselsregisteret er det registrert 77 barn hvor mor har vært behandlet med bisoprolol tidlig i graviditeten. Bare ett av barna hadde en medfødt misdannelse (1-2 forventet i en normalbefolkning), men over tre ganger så mange barn (21%) som forventet var for tidlig fødte av disse (2).
Valg av antihypertensivum under graviditet har vært begrenset til de legemidlene som er vist å være relativt godt tolerert og som det er lang klinisk erfaring med (for eksempel metyldopa og labetalol). Det er verdt å merke seg at mens det har vært endringer i den medikamentelle behandlingen av hypertensjon i den generelle befolkningen, har ikke behandlingen av høyt blodtrykk under svangerskapet forandret seg vesentlig på mange år. Eksperter åpner nå i større grad opp for at kvinner kan benytte de samme blodtrykksmedisinene under graviditet som før graviditet, med unntak av ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister skal ikke benyttes på grunn av risiko for teratogene effekter (4).
Erfaringene med bruk av betablokkere hos gravide er i all hovedsak på indikasjonen hypertensjon. Basert på historisk og klinisk erfaring er metyldopa og labetalol ansett som førstevalg når det er indikasjon for blodtrykkssenkende behandling under graviditet. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig behandlingsresultat med førstevalgene, bør det foretas individuelle vurderinger av andre antihypertensiva som tar hensyn både til mors behov for behandling og eventuell risiko for barnet. Betablokkerne metoprolol og propranolol er naturlige andre- og tredjevalgsmidler til gravide (1). Det er lite erfaring med bruk av bisoprolol hos gravide, men heller ikke dokumentasjon for at risikoen ved bisoprolol gitt til gravide skiller seg betydelig fra andre betablokkere.
Referenser:- Aa E, Eriksen AK. Medikamentell behandling av hypertensjon under graviditet http://www.relis.no/ (Publisert 9. januar 2015).
- Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Bisoprolol. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 23. juli 2013).
- RELIS database 2014; spm.nr. 3613, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
- RELIS database 2012; spm.nr. 2231, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)