Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av seksuelle bivirkninger av metylfenidat



Fråga: En kvinne på 30 år diagnostisert med ADHD, ingen annen komorbiditet, somatisk frisk, har brukt metylfenidat (Ritalin) i et halvt år. Hun er trappet opp til 60 mg/dag med god effekt på konsentrasjon og utholdenhet, samt god toleranse med unntak for doserelaterte seksuelle bivirkninger (nedsatt sexlyst). Pasienten ønsker å fortsette med metylfenidat 60 mg/dag, men lurer på om det finns noen metoder å minske seksuelle bivirkninger, eventuelle farmakologiske tiltak, for eksempel fosfodiesterase (PDE)-5-hemmere, lavdose testosteron, eller andre alternativer?

Svar: Hyperseksualitet og økt lyst er oftere rapportert for metylfenidat enn redusert libido. Seksuelle bivirkninger av metylfenidat er ikke godt studert, men det er postulert at økt seksuell lyst kan skyldes metylfenidats effekt på både dopaminerge og noradrenerge nevrotransmittorer (1, 2). I studier av voksne behandlet med metylfenidat er imidlertid redusert libido angitt som en vanlig (1-10%) bivirkning (3). Det kan ikke utelukkes at det er underrapportering av seksuelle bivirkninger generelt. Det største erfaringsgrunnlaget for metylfenidat gjelder bruk til barn og unge. Mange av disse er ikke seksuelt aktive og mulige seksuelle bivirkninger av behandlingen vil derfor heller ikke avdekkes.

Når pasienten opplever at hennes bivirkninger er doserelaterte vil det være naturlig å først forsøke en dosereduksjon dersom dette ikke også reduserer effekten av behandlingen. Prinsipielt er det ønskelig å behandle pasienter med færrest mulig legemidler, og følgelig i utgangspunktet ønskelig å finne behandling uten ikke-tolererbare bivirkninger, enn å behandle bivirkningene med flere legemidler.

Det foreligger få gode, systematiske studier på behandling av seksuell dysfunksjon som bivirkning av legemidler generelt (4-9). Det foreligger noen enkeltstudier for legemiddelbehandling av seksuell dysfunksjon av antipsykotika og antidepressiva. Selv om PDE-5-hemmere i prinsipp ut fra virkningsmekanismen kun skulle ha effekt ved impotens og ikke ved nedsatt libido, finnes det noe dokumentasjon på at man også kan få effekt ved nedsatt libido, for eksempel når dette er utløst av behandling med antidepressiva. Dette er imidlertid bare studert hos menn (4-8).

En noe eldre publikasjon oppgir at psykiatere ansett som "eksperter" på området vurderte følgende strategier som aktuelle, men utelukkende basert på faglig skjønn: substitusjon av forårsakende medikament, reduksjon i dosen av forårsakende medikament, avvente spontan remisjon, tillegg av bupropion, PDE-5-hemmere eller testosteronplaster. Også metylfenidat har vært gitt som behandling av seksuell dysfunksjon der pasienter ikke brukte dette i utgangspunktet. Sjeldnere benyttet var såkalte "drug holidays" og mekanisk stimulering (9). Det må understrekes at dette ikke er etablerte behandlingsmetoder for seksuell dysfunksjon som bivirkning av metylfenidatbehandling. Tillegg av dopaminerge substanser (som bupropion) kan i det aktuelle tilfellet teoretisk synes mindre egnet ettersom metylfenidat i seg selv er en dopaminerg substans. Det er ikke angitt noe tidsintervall før eventuell spontan remisjon i medisinsk litteratur.

KONKLUSJON
Redusert libido er angitt som en vanlig (1-10%) bivirkning ved metylfenidatbehandling av voksne. Det foreligger ikke noen etablert behandling av redusert libido/sexlyst på grunn av metylfenidatbehandling hos voksne kvinner. Ettersom pasienten selv opplever bivirkningene som doserelaterte er den mest nærliggende strategien dosereduksjon av metylfenidat. Dersom dette ikke er aktuelt må en vurdering gjøres av nytten av behandling og tolerabilitet av bivirkningene, eventuelt må alternative strategier forsøkes. RELIS oppfordrer til at eventuell ikke-godkjent behandling følges og journalføres nøye med tanke på både symptomforverring og bivirkninger.

Referenser:
  1. Coskun M, Zoroglu S. A report of two cases of sexual side effects with OROS methylphenidate. J Child Adolesc Psychopharmacol 2009; 19(4): 477-9.
  2. Volkow ND, Wang GJ et al. Stimulant-induced enhanced sexual desire as a potential contributing factor in HIV transmission. Am J Psychiatry 2007; 164(1): 157-60.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 12. november 2014).
  4. RELIS database 2012; spm.nr. 2328, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  5. Schmidt HM, Hagen M et al. Management of sexual dysfunction due to antipsychotic drug therapy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD003546.
  6. Taylor MJ, Rudkin L et al. Strategies for managing sexual dysfunction induced by antidepressant medication. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD003382.
  7. Lombardi G, Musco S et al. Management of sexual dysfunction due to central nervous system disorders: A systematic review. BJU Int 2015; Epub ahead of print.
  8. Frost J, Sandvik P, Spiset O. Seksuelle bivirkninger av antidepressive legemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130(19): 1930-1.
  9. Balon R, Segraves RT. Survey of treatment practices for sexual dysfunction(s) associated with anti-depressants. J Sex Marital Ther 2008; 34(4): 353-65.