Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbivirkninger av karbimazol



Fråga: En fastlege lurer på langtidsvirkninger/-bivirkninger av karbimazol (Neo-Mercazole) ved behandling utover anbefalte 6-18 måneder. Hva er begrunnelsen for begrensningen i behandlingsvarighet? Hvilke forholdsregler bør eventuelt tas ved behandling med karbimazol utover 18 måneder?

Svar: Det er ikke angitt en presis indikasjon for bruken av karbimazol og pasientens alder og øvrige helsetilstand er ukjent. Dette er forhold som kan være av betydning for valg av behandling og behandlingsvarighet.

Det er riktig at det i den godkjente norske preparatomtalen angis en behandlingstid på 6-18 måneder (1). I en Cochrane-oversikt fra 2010 fant man ingen ytterligere reduksjon av residivrisikoen ved å forlenge behandlingen utover 18 måneder hos pasienter med Graves sykdom. Om lag halvparten av pasientene vil ikke få tilbake symptomene ved seponering av karbimazol etter 18 måneders behandling (2). Norsk elektronisk legehåndbok angir at karbimazol er hovedbehandlingen ved Graves sykdom hos både barn og voksne ved første sykdomsperiode og ved første residiv. Ved residiverende Graves sykdom, toksiske adenomer og toksisk knutestruma kan radiojodbehandling være aktuelt. Dette brukes i Norge tradisjonelt mest hos postmenopausale kvinner eller menn over 40 år når annen behandling svikter, men i Europa benyttes behandlingsformen nå stadig oftere hos pasienter ned mot 20-års alder. Kirurgi er aktuelt ved behov for ekstra rask og sikker behandlingseffekt hos yngre pasienter med aktiv Graves sykdom og stor kjertel, hos pasienter med endokrin oftalmopati eller struma som gir kompresjon av trakea eller går intratorakalt (3).

I Norsk legemiddelhåndbok oppgis at tyreostatika i lavdose også kan gis som langtidsbehandling ved toksisk knutestruma hos gamle pasienter, der behandling med radioaktivt jod eller tyreoidektomi ikke anbefales (4). I en klinisk studie publisert i 2005 ble 104 pasienter som fikk residiv av symptomer etter 18 måneders behandling med metimazol (tiamazol) randomisert til kontinuering tyreostatika behandling eller radiojobbehandling (karbimazol er et prodrug som metaboliseres til den aktive metabolitten metimazol/tiamazol). Etter ti år var fortsatt 26 pasienter under behandling med tyreostatika og det ble ikke rapportert alvorlige hendelser hos noen av pasientene. Forfatterne konkluderer med at langvarig behandling med tyreostatika er trygt og ikke innebærer flere komplikasjoner eller høyere kostnad enn radiojodbehandling (5).

Den alvorligste komplikasjonen av tyreostatikabehandling er agranulocytose. Dette forekommer hos 0,1-0,5% av pasientene og gjør at behandlingen må avsluttes og aldri gjenopptas. Agranulocytose kan oppstå brått, men er i de fleste tilfeller reversibelt med støttebehandling. Risikoen er høyest i de første 3-6 ukene av behandlingen (3). I en japansk retrospektiv studie (n=1138), fant man at 91,6% av bivirkningene oppsto innen tre måneder hos barn behandlet med tyreostatika for Graves sykdom. Bare ved ett tilfelle oppsto en bivirkning etter mer enn to års behandling hos et barn behandlet med metimazol (6).

KONKLUSJON
Fortsatt behandling med karbimazol utover 18 måneder gir ikke lavere residivrisiko. Hos pasienter med gjentatte residiv kan radiojodbehandling overveies. Ved toksisk knutestruma hos gamle pasienter, der behandling med radioaktivt jod eller tyreoidektomi ikke anbefales, kan langtidsbehandling med tyreostatika i lavdose vurderes. Det er ikke holdepunkter for spesielle langtidsbivirkninger. Den alvorligste komplikasjonen av tyreostatikabehandling er agranulocytose.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neo-Merkazole. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 28. januar 2011).
  2. Abraham P, Avenell A et al. Antithyroid drug regimen for treating Graves' hyperthyroidism. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 1. Art. No.: CD003420.
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Hypertyreose. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 19. februar 2015).
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T3.3.1 Hypertyreose. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 28. februar 2014).
  5. Azizi F, Ataie L et al. Effect of long-term continuous methimazole treatment of hyperthyroidism: comparison with radioiodine. Eur J Endocrinol 2005; 152(5): 695-701.
  6. Ohye H, Minagawa A et al. Antithyroid drug treatment for graves' disease in children: a long-term retrospective study at a single institution. Thyroid 2014; 24(2): 200-7.