Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av antidepressivum ved høyt alkoholinntak



Fråga: Kvinnelig pasient i midten av tyveårene behandles med fluoksetin mot depresjon. Hun skal seponere fluoksetin grunnet manglende effekt og bytte til venlafaksin (Efexor Depot). Hun forteller at hun har høyt alkoholinntak (svært høy promille, flere ganger i uken). Er det noen antidepressiva som er bedre enn andre i kombinasjon med alkohol?

Svar: Det finnes svært få studier som undersøker kombinasjonen av alkohol og antidepressiva. Dette gjelder naturligvis i enda større grad for langvarig antidepressiv behandling og/eller ved høyt alkoholinntak. Inntak av alkohol kan utløse aggresjon og vold hos disponerte personer og risiko kan øke med økende inntak. I tillegg til personlige egenskaper, kan situasjonsbestemte faktorer som provokasjon og sosialt press være med på å fremkalle voldshandlinger. Det er ikke utenkelig at kombinasjon av alkohol og andre stoffer som virker på sentralnervesystemet (CNS), som for eksempel antidepressiva, kan forsterke denne tendensen hos noen individer, men dette er lite undersøkt (1).

En Cochrane-oversikt om behandling av angst (hvor blant annet legemidler klassifisert som antidepressiva også benyttes) ved samtidig alkoholmisbruk angir at det er for få eller for dårlige data til å konkludere sikkert om hvorvidt noen av behandlingene har effekt på angst hos disse pasientene (2). Det foreligger en protokoll for en lignende Cochrane-oversikt om effekt av antidepressiva på depresjon hos alkoholavhengige fra 2010, men denne er foreløpig ikke utført (3). En meta-analyse fra 2004 fant en beskjeden effekt av antidepressiva hos pasienter med samtidig depresjon og alkoholmisbruk (4).

Effekt av alkoholinntak på depresjonen hos pasienter med depresjon er omdiskutert. Avhengig av hva som er studert finner man at økt alkoholinntak er assosiert med økt forekomst av alvorlig depresjon (5, 6), men også at redusert alkoholinntak er assosiert med økt risiko for depressive symptomer (6). Begge funn har trolig sammenheng med at alkohol benyttes som "egenbehandling" ved depresjon. Det er ikke kjent hvorvidt pasientens alkoholinntak er relatert til depresjonen eller erkjent som problematisk.

KONKLUSJON
Det bør generelt utvises forsiktighet ved bruk av antidepressiva og samtidig alkoholinntak, selv om det foreligger lite konkret dokumentasjon for farmakokinetiske eller farmakodynamiske interaksjoner mellom ulike antidepressiva og alkohol. Risiko for pasienten består hovedsakelig i økt risiko for bivirkninger og reduserte motoriske ferdigheter. Det vil nødvendigvis være vanskelig å vurdere legemiddelets bidrag til for eksempel redusert motorisk ferdighet ved svært høy promille. Antidepressiva med CNS-dempende effekter som for eksempel sedasjon er trolig mindre egnet ved høyt alkoholinntak, men høyt alkoholinntak er ikke en kontraindikasjon for nødvendig farmakologisk antidepressiv behandling. Hos den aktuelle pasienten er det alkoholinntaket som sådan som er utfordringen, ikke hvorvidt vedkommende bruker antidepressiva eller ikke. Pasientens lege bør vurdere hvorvidt pasientens alkoholbruk også bør endres og eventuelle tiltak for dette i samråd med pasienten selv.

Referenser:
  1. RELIS database 2014; spm.nr. 4146, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  2. Ipser JC, Wilson D et al. Pharmacotherapy for anxiety and comorbid alcohol use disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 1. Art. No.: CD007505.
  3. Pani PP, Trogu E et al. Antidepressants for the treatment of depression in alcohol dependent individuals (Protocol). Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 7. Art. No.: CD008581.
  4. Nunes EV, Levin FR. Treatment of depression in patients with alcohol or other drug dependence: a meta-analysis. JAMA 2004; 291(15): 1887-96.
  5. Boden JM, Fergusson DM. Alcohol and depression. Addiction 2011; 106(5): 906-14.
  6. Bell S, Britton A et al. Drinking pattern, abstention and problem drinking as risk factors for depressive symptoms: evidence from three urban Eastern European populations. PLoS One 2014; 9(8): e104384.
  7. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). http://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 13. mars 2015).