Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Forskjell mellom vitamin D2 og vitamin D3



Fråga: Hva er den kliniske forskjellen mellom ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3)? Er det bedre å gi den ene eller andre ved D-vitaminmangel (uten nyresvikt).

Svar: Vitamin D som inntas gjennom kost eller tilskudd, samt det som produseres i huden ved soling er biologisk inaktivt, og omdannes først i lever til 25-hydroksyvitamin-D (kalsidiol). Siste ledd i omdanningen skjer i nyrene til den aktive formen 1,25-dihydroksyvitamin-D (kalsitriol) (1). Vitamin D som inntas gjennom kosten finnes i to typer med betegnelsene vitamin D2 (ergokalsiferol) og vitamin D3 (kolekalsiferol). Den eneste strukturforskjellen mellom disse to formene er en metylgruppe og en dobbeltbinding i sidekjeden. Vitamin D2 forekommer hovedsakelig i planteriket, mens vitamin D3 stammer fra marine matvarer (2). Vitamin D3 dannes i tillegg i huden under påvirkning av UV-stråling (1)

En internasjonal enhet (IE) av vitamin D er definert som aktiviteten til 0,025 mikrogram kolekalsiferol (vitamin D3). Tradisjonelt sett har kolekalsiferol og ergokalsiferol (vitamin D2) vært regnet for å være like potente og gi samme effekt i mennesker, og flere oppslagsverk angir ekvipotens mellom de to vitamin D-variantene. Imidlertid er det ikke helt entydig om disse to vitamin D-formene har lik potens. Det finnes rapporter fra den senere tid om at vitamin D3 trolig har høyere biologisk aktivitet enn vitamin D2 og derfor er mer effektivt enn vitamin D2 for å øke serumkonsentrasjon av hydroksyvitamin D i mennesker. Dette vanskeliggjør å sette en absolutt konverteringsfaktor mellom de to ulike formene (3).

UpToDate angir det finnes studier som indikerer at kolekalsiferol øker serumkonsntrasjonen av 25-hydroksyvitamin-D mer effektivt enn ergokalsiferol. Forskjellen var størst ved ukentlig eller månedlig dosering, og mindre ved daglig dosering (4). Dette kan forklares med en kortere halveringstid for ergokalsiferol sammenlignet med kolekalsiferol (1). Resultatene er ikke konklusive, men UpToDate anbefaler bruk av kolekalsiferol heller enn ergokalsiferol selv om det er usikkert om forskjellen er klinisk relevant (4). Bruk av ergokalsiferol vil også øke serumkonsentrasjonen av 25-hydroksyvitamin-D, og er dermed også egnet til behandling av D-vitaminmangel hos pasienter uten nyreskade.

KONKUSJON
Der er usikkert om det er en klinisk relevant forskjell mellom vitamin D2 og vitamin D3. Studier tyder på at vitamin D3 er noe mer effektiv for å øke serumkonsentrasjonen av 25-hydroksyvitamin-D, men forskjellen er liten ved daglig inntak. Både vitamin D2 og vitamin D3 er egnet til å behandle D-vitaminmangel.

Referenser:
  1. Pazirandeh S, Burns D. Overview of vitamin D. Version 17:0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. mai 2014).
  2. RELIS database 2013; spm.nr. 4541, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  3. RELIS database 2012; spm.nr. 4440, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  4. Dawson-Hughes B. Vitamin D deficiency in adults: Definition, clinical manifestations, and treatment. Version 29:0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 29. januar 2015).