Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Koffein



Fråga: Når et legemiddel har en psykoaktiv effekt har vi en tendens til å ønske å vite svært mye om den. Koffein er i høyeste grad et slikt middel, men hva vet vi? Jeg savner en oversiktlig artikkel som oppsummerer kunnskap om effekt og bivirkninger. Gjerne også kontraindikasjoner. Den eneste kontraindikasjonen er så vidt meg bekjent graviditet, men det er vel ikke heldig for insomni heller. Serumnivå av koffein stiger over timer, men effekten syns de fleste kommer på langt kortere tid (minutter). Jeg mener det kanskje er gjort noen studier på dette, men finner ikke tilbake til de. Hvor raskt forventer man effekt av koffein og hvor lenge vedvarer den? Hva er for mye koffein? Hvor vanlig er det å overdosere på koffein, og hvor mange får symptomer i det daglige på grunn av dette? Hva er symptomene? Hvor raskt kan en tilvennes og øke toleransen, spesielt med hensyn på de psykologiske effektene: uro, irritasjon og angst? Hvor mye varierer koffeinmengden i kaffe som selges i Norge? Dersom en vet en tåler fem kopper Rød Coop kaffe – betyr for eksempel det at en tåler to kopper espresso fra Dromedar Kaffebar med annen type kaffe?

Svar: Koffein er svært mye omtalt i medisinsk litteratur. Et generelt søk i Medline (PubMed) på "caffeine" gir over 28000 artikler. Blant annet er en gjennomgang av koffeins farmakologiske effekter publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor det er oppsummert (1):
* Koffein har positive effekter i form av en mild sentralstimulerende og en mulig svak analgetisk effekt ved visse smertetyper. Stoffet har imidlertid også en rekke negative effekter, noe som av og til kan by på differensialdiagnostiske utfordringer.
* Hos pasienter med generalisert angst, panikkangst, hjertearytmier og dyspepsi kan en reduksjon av koffeininntaket eller avholdenhet fra koffein være nyttig.
* Visse legemidler øker koffeinnivåene i kroppen til det mangedobbelte (via hemming av CYP1A2). Koffein hemmer også metabolismen til flere legemidler (også via hemming av CYP1A2). Disse interaksjonene øker risikoen for bivirkninger og toksiske effekter både av koffein og av andre legemidler.

Kaffe inneholder vanligvis 40-80 mg koffein per desiliter, men koffeininnholdet i kaffe (og andre drikker) vil kunne variere mye, for eksempel ut fra hvor mange skjeer pulver man bruker. En tommelfingerregel kan altså være omtrent 100 mg koffein per "kopp kaffe", men det er umulig å gi presise vurderinger av hvor mye av en ustandardisert drikk som tilsvarer en annen. Koffein gir toleranse allerede etter få dagers sammenhengende bruk, og det er også stor individuell variasjon i hvor mye koffein man tolererer før man får bivirkninger. De fleste av koffeinets effekter er doserelaterte (1-3).

Koffein absorberes godt fra koffeinholdige drikker og når maksimalkonsentrasjon etter 30-60 minutter. Koffein passerer også over blod-hjernebarriereren, slik at psykiske effekter vil inntre relativt raskt (minutter) etter inntak. Det et relativt stor individuell forskjell i metabolisme, med en halveringstid på 2-12 timer. Det er også holdepunkter for at koffein har doseavhengig kinetikk, slik at halveringstiden øker med økende dose (plasmakonsentrasjon). Spesielt bør man vite at røyking (induserer CYP1A2) øker metabolismen og at metabolismen er redusert hos pasienter med kronisk leversykdom og gravide. Nyfødte omsetter nesten ikke koffein som dermed kan ha en halveringstid på flere døgn (4).

Kaffe/koffein er ikke kontraindisert ved graviditet, men måtehold anbefales. Høyt koffeininntak under svangerskapet er assosiert med lav fødselsvekt, spontanabort og dødfødsler. Både i Norden, Storbritannia og i USA er 200 mg/dag anbefalt maksimalt koffeininntak umiddelbart før og under graviditeten, noe som altså vil tilsvare omtrent to kopper kaffe daglig. Verdens helseorganisasjon (WHO) angir et øvre inntak på 300 mg/dag (5, 6). En metaanalyse oppsummerte i 2014 at det ikke foreligger evidens for anbefaling av ytterligere reduksjon fra 200 mg/dag (5), mens en annen antyder at selv koffeininntak av 50-150 mg/dag øker risikoen for lav fødselsvekt signifikant (6).

Normalt forbruk av kaffe, te og koladrikker kan neppe sees på som et generelt helsemessig og samfunnsmessig problem. En fornuftig, generell tilnærming vil være at pasienter som får plagsomme symptomer/bivirkninger eller negativ påvirkning av sykdom ved koffeininntak forsøker å redusere inntaket av koffeinholdige drikker eller helt unngå det.

Referenser:
  1. Spigset O. Farmakologiske effekter av koffein. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121(2&): 3080-1. (http://tidsskriftet.no/article/423605)
  2. Childs E, de Wit H. Subjective, behavioral, and physiological effects of acute caffeine in light, nondependent caffeine users. Psychopharmacology (Berl) 2006; 185(4): 514-23.
  3. Bae JH, Park JH et al. Coffee and health. Integrative Medicine Research 2014; 3(4): 189-91.
  4. Benowitz NL. Clinical pharmacology of caffeine. Annu Rev Med 1990; 41: 277-88.
  5. Greenwood DC, Thatcher NJ et al. Caffeine intake during pregnancy and adverse birth outcomes: a systematic review and dose-response meta-analysis. Eur J Epidemiol 2014; 29(10): 725-34.
  6. Chen LW, Wu Y et al. Maternal caffeine intake during pregnancy is associated with risk of low birth weight: a systematic review and dose-response meta-analysis. BMC Med 2014; 12:174.