Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Prednisolon og risiko for hjerte-og karbivirkninger



Fråga: Er det kjent hjerte-kar-risiko ved bruk av prednisolon 10-40 mg daglig i ukeskurer til pasienter med hypertensjon eller tidligere hjerteinfarkt?

Svar: RELIS har ved flere anledninger svart på problemstillinger rundt hjerte-og karbivirkninger ved behandling med prednisolon (1).

I en retrospektiv kohortstudie ble nesten 70000 glukokortikoidbrukere sammenlignet med 80000 pasienter som ikke hadde brukt glukokortikoider. Studien viste at pasienter som brukte over 7,5 mg prednisolon-ekvivalenter har en betydelig høyere forekomst av hjertesykdommer (hjertesvikt, infarkt og slag/TIA). Pasienter som brukte under 7,5 mg prednisolon-ekvivalenter hadde ingen økning i forekomsten for slag/TIA og infarkt, men fikk hjertesvikt omtrent 1,2 ganger så hyppig som i kohorten av kontrollpasienter. Det virker dermed som om lavdose prednisolon kan øke blodtrykket, samt gi en liten økning i risikoen for hjertesvikt hos pasienter uten tidligere hjerteproblemer (1).

Kardiomyopati, hjertesvikt, ødem, ansiktsødem og hypertensjon er kjente bivirkninger av prednisolon (2-4). I flere kilder angis at prednisolon bør brukes med forsiktighet hos pasienter med hjertesvikt og hypertensjon, og det er ikke spesifisert om det knyttes til korttids- eller langtidsbehandling (3, 5). I UpToDate angis også at prednisolon skal brukes med forsiktighet ved akutt hjerteinfarkt da kortikosteroider har vært forbundet med myokardial ruptur (3). Monografidatabasen Micromedex anbefaler forsiktig bruk ved hypertensjon (6).

Fordeler ved å behandle med glukokortikoider er ofte begrenset av mange bivirkninger, deriblant kardiovaskulære bivirkninger som hypertensjon og aterosklerose. De fleste bivirkningene er doseavhengige og ses først og fremst ved uspesifikk glukokortikoidbehandling, og risikoen øker med behandlingstiden. Derfor skal en forsøke å bruke så lav dose og så kort behandlingstid som mulig. Små doser (5–7,5 mg prednisolon) gir relativt sjelden bivirkninger hos voksne. En dose på 10–15 mg prednisolon daglig i mer enn 1–2 uker kan regnes som grense til høyere dosering når det gjelder risikoen for bivirkninger (7).

KONKLUSJON
Bivirkningsrisikoen ved å behandle med glukokortikoider, inkludert for kardiovaskulære bivirkninger, er doseavhengige og øker også med behandlingstiden. Lavest mulig dose i kortest mulig tid bør derfor etterstrebes. Det bør også gjøres en individuell vurdering der nytten av legemidlet hos pasienten må ses opp mot de potensielle kardiovaskulære bivirkninger legemidlet har for den aktuelle pasienten.

Referenser:
  1. RELIS database 2006; spm.nr. 2068, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Prednisolon. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 30. november 2012).
  3. Drug information in Lexicomp in UpToDate. Prednisolone (systemic). http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 7. mai 2015).
  4. Aronson JK, editor. Meylers side effects of Analgesics and Anti-inflammatory drugs 2010: 458-63.
  5. Norsk elektronisk legehåndbok. Kortikosteroider til systemisk bruk. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 23. juli 2009).
  6. Micromedex® 2.0 (online). Prednisolone (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. april 2015).
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 21. mai 2013).