Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Natalizumab og amming



Fråga: En gravid kvinne (siste trimester) med multippel sklerose (MS) lurer på om hun kan amme under behandling med natalizumab (Tysabri). Kvinnen har hatt et opphold med medisiner i svangerskapet. Hun har fått beskjed fra nevrologene om at hun helst ikke skal amme og at hun må starte opp med medisinen innen en uke etter fødselen.

Svar: Natalizumab er et immunsuppresivt humant rekombinant IgG4 monoklonalt antistoff, og et såkalt biologisk legemiddel. Det finnes kun begrenset dokumentasjon på overgang av biologiske midler til morsmelk. Molekylvekten til biologiske legemidler er generelt svært høy, derfor forventes kun en lav overgang til morsmelk. Biologiske legemidler har komponenter av IgG og det er kjent at humant IgG går over i morsmelk, men nivået av IgG i morsmelk er generelt lavt. Man forventer en lav systemisk eksponering dersom de biologiske legemidlene blir tilført barnet gjennom morsmelk, siden disse legemidlene brytes ned i mage-tarmkanalen og har lav oral biotilgjengelighet. En eventuell lokaleffekt på immunsystemet i barnets tarm er ukjent, men kan heller ikke utelukkes. Ved systemisk eksponering av det biologiske legemidlet hos barnet er det en risiko for en immunsuppressiv effekt. På bakgrunn av dette og på grunn av manglende kliniske data anbefales ikke amming ved bruk av biologiske legemidler (1-4). En kilde fraråder amming (3).

Den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for natalizumab angir at amming skal opphøre under behandling, siden natalizumab skilles ut i morsmelk og effekten av natalizumab på nyfødte/spedbarn er ukjent (5). Basert på én ammende kvinne ble den relative dosen som barnet ble utsatt for beregnet til omtrent 9% (3). En annen kilde angir at et ammende barn var utsatt for en relativ dose på 4,9% etter 27 dager, og at nivåene økte ytterligere over tid (1).

Selv om det anbefales at flest mulig barn får morsmelk, er det viktig å huske at dersom behovet for medisin etter fødselen gjør at amming ikke anbefales, er morsmelkerstatning på flaske et godt og trygt alternativ. Det går veldig bra også med barn som vokser opp med morsmelkerstatning. I noen tilfeller kan det være viktigere å behandle mor enn at mor ammer barnet.

KONKLUSJON
Det mangler kliniske data for barnets risiko ved mors bruk av natalizumab under amming. Man ikke kan utelukke en immunsuppressiv effekt hos barnet. Amming ved bruk av natalizumab anbefales derfor ikke.

Referenser:
  1. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2014; 16th ed.: 788-789.
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 19. juni 2014).
  3. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-amning/ (Søk: 2. september 2015).
  4. Yarur A, Kane SV. Update on pregnancy and breastfeeding in the era of biologics. Dig Liver Dis 2013; 45(10): 787-94.
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tysabri. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 3. august 2015).