Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbivirkninger ved ranitidin



Fråga: En pasient som bruker ranitidin (Zantac) 150 mg etter avtale med legen, får dette på blå resept med refusjonskode D84, gastroøsofageal reflukssykdom. Pasienten lurer på om det er noen langtidsbivirkninger av ranitidin. Tidligere har han brukt esomeprazol (Nexium).

Svar: I norsk legemiddelhåndbok angis at bivirkninger av H2-antagonister er sjeldne. Svimmelhet, hodepine, tretthet og rhinitt kan forekomme. Mental forvirring kan forekomme hos eldre og hos pasienter med dårlig lever- og nyrefunksjon, men først og fremst med cimetidin. Lett transaminaseøkning og granulocytopeni kan også forekomme. Gynekomasti og impotens kan opptre ved langtidsbehandling, først og fremst ved store doser cimetidin (1).

Et bivirkningsoppslagsverk beskriver en kasuistikk hvor en mann på 62 år, som ble behandlet med ranitidin, fikk en gastrisk karsinoid tumor. Dose ranitidin hadde vært usedvanlig høy og pasienten hadde kronisk nyreinsuffiens og diabetes. Den ble vellykket fjernet ved delvis gastrektomi og kom ikke tilbake (2).

I UpToDate angis at langvarig behandling (to år eller mer) med ranitidin kan føre til vitamin B12-malabsorpsjon og påfølgende vitamin B12-mangel. Vitamin B12-mangelen er doserelatert og prevalensen er sterkere hos kvinner og pasienter under 30 år. Prevalensen reduseres etter seponering. Økning i alanin aminotransferase (ALAT) har oppstått ved høyere doser (100 mg eller mer) eller forlenget intravenøs behandling (fem dager eller mer). I slike tilfeller anbefales det å overvåke ALAT-nivåer daglig resten av behandlingen (3).

Et isolert tilfelle av ensidig gynekomasti ble rapportert hos en 69 år gammel mann som brukte ranitidin 150 mg/dag peroralt i åtte dager. Innen 15 dager etter at ranitidin var seponert, opphørte plagene, men dukket opp igjen innen tre uker etter reintroduksjon med ranitidin. Selv om data tyder på en årsakssammenheng mellom gynekomasti, er denne rapporten i motsetning til de som brukte cimetidin, hvor gynekomasti vanligvis utviklet seg etter langvarig behandling med høye doser og en gradvis tilbakegang. Det er vanskelig å fastslå på bakgrunn av én rapport at ranitidin er forbundet med gynekomasti (4).

KONKLUSJON
Ranitidin synes å være godt tolerert. Langvarig bruk av ranitidin er satt i sammenheng med gynekomasti og impotens, vitamin B12-malabsorpsjon og påfølgende vitamin B12-mangel. Økning i ALAT har oppstått ved høyere doser eller forlenget intravenøs behandling. Ved langtidsbruk av ranitidin bør behandlende lege gjøre en individuell nytte-risikovurdering av den enkelte pasient så langt det lar seg gjøre.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Histamin H2-antagonister. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 24. november 2014).
  2. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2006; 5th ed., vol 5: 3022-5.
  3. Drug information in Lexicomp in UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 1. oktober 2015).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Ranitidine (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. september 2015).