Frågedatum: 2015-11-27

RELIS database 2015; id.nr. 5767, RELIS Midt-Norge

Dosering av lorazepam ved katatoni

Fråga: En pasient med diagnose kataton schizofreni (spiser/drikker ikke, snakker ikke, går ikke) behandles med lorazepam og olanzapin. Aktuelt er døgndose olanzapin 10 mg og lorazepam 9 mg. Har det noen hensikt å dele opp lorazepam i flere doser per døgn, i og med at halveringstiden er så lang? Lorazepam økes så fort vi tør, uten at pasienten skal bli sedert.

Svar: Lorazepams halveringstid er noen steder oppgitt til 12-14 timer (1), og andre 10-20 timer (2). Generelt er det slik at ved fast dosering oppnår pasienten likevektskonsentrasjon (steady state) mellom tilførsel og eliminasjon etter omtrent fem halveringstider. Denne likevektskonsentrasjonen er et intervall avhengig av dose, doseringsintervall og eliminasjon. Ved å dele opp en gitt dosering i flere doser vil dette intervallet bli smalere, slik at forskjellen mellom topp- og bunnkonsentrasjon blir mindre, men det er ofte ikke entydig definert hvilke grenseverdier som er klinisk relevante for enkeltlegemidler. Sjeldnere dosering med større doser under doseopptrapping gir også noe høyere toppkonsentrasjon (Cmax), noe som kan ha betydning for doserelaterte bivirkninger. For lorazepam betyr halveringstiden at det vil gå omtrent to halveringstider før neste dose ved dosering én gang i døgnet. Dette tilsier at variasjonen i serumkonsentrasjon kan bli nokså stor innenfor hvert doseintervall.

Lorazepam er internasjonalt ofte ansett som førstevalg blant benzodiazepinene ved katatoni ettersom det er best studert, men det er få holdepunkter for at det er vesentlig forskjell mellom benzodiazepinene. Lorazepam kan gis både intravenøst, intramuskulært og peroralt. Ved intravenøs administrasjon sikrer man fullstendig absorpsjon og man kan samtidig kontrollere pasientens hydreringsstatus. Effekt av lorazepam ved katatoni er avhengig av dose, og dosering fra 6-24 mg/dag er vanlig og kan som regel oppnås uten sedasjon ved gradvis økende dosering. En vanlig strategi er å starte med 1-2 mg lorazepam hver 4.-12.- time (altså 2-3 ganger i døgnet) og øke dosen til effekt uten å sedere pasienten. Det foreligger rapporter på at opptil 30 mg/døgn har vært nødvendig i enkelttilfeller. Med adekvat dose ser man vanligvis respons etter 3-10 dager, men hos enkelte pasienter kan responsen være både gradvis og langsomt innsettende. Det er ikke uvanlig at symptomer på katatoni vil komme tilbake når lorazepambehandlingen trappes ned/seponeres, noe som gjerne gjøres 3-6 måneder etter remisjon (3, 4).

KONKLUSJON
Den relativt korte halveringstiden til lorazepam tilsier at det kan være hensiktsmessig å dosere minst to ganger i døgnet. Dette stemmer også med anbefalinger i kliniske oversiktsartikler om behandling om katatoni. Oppdeling av døgndosen i flere enkeltdoser minsker variasjonen mellom minimums- og maksimumskonsentrasjoner av legemidlet i blod, noe som kan gi jevnere effekt og redusere doseavhengige bivirkninger som sedasjon. Nødvendigheten av dette er imidlertid ikke dokumentert i kliniske studier.

1. Micromedex® 2.0 (online). Lorazepam (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: september 2015).
2. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). In: Micromedex® 2.0. Lorazepam. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 11. oktober 2013).
3. Sienaert P, Dhossche DM et al. A clinical review of the treatment of catatonia. Front Psychiatry 2014; 5: 181.
4. Coffey MJ. Catatonia: Treatment and prognosis. Version 9.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. oktober 2015).