Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Lerkanidipin og smaksforstyrrelser



Fråga: En pasient som behandles med lerkanidipin (Zanidip) mot høyt blodtrykk har følt litt endret smakssans, spesielt ved kontakt med sitrusfrukter. Ser ikke at smaksforstyrrelser er noe som har blitt rapportert tidligere. Har RELIS kjennskap til dette?

Svar: Smaksforstyrrelser er ikke beskrevet i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for lerkanidipin (1). Ettersom lerkanidipin ikke er markedsført i USA er omtalen av legemidlet i monografidatabaser noe begrenset, men søk i medisinske litteraturdatabaser (Medline, EMbase) gir heller ingen relevante treff.

I Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin internasjonale bivirkningsdatabase* finnes til sammen åtte tilfeller rapportert i løpet av de siste 17 årene hvor smaksforstyrrelser er mistenkt å kunne ha sammenheng med bruk av lerkanidipin. I flere av disse rapportene brukte pasientene også andre legemidler hvor smaksforstyrrelser er en kjent bivirkning. Bare et fåtall av rapportene er årsaksvurdert (2).

Det er altså beskjedent med holdepunkter for å knytte lerkanidipin spesifikt til smaksforstyrrelser, men dette utelukker selvsagt ikke at det kan foreligge en årsakssammenheng i det aktuelle tilfellet.

Smaksforstyrrelser er beskrevet for andre kalsiumantagonister. I oversiktsartikler om smaksforstyrrelser som legemiddelbivirkning nevnes både amlodipin og nifedipin (3, 4). Det spekuleres i om hemming av kalsiumkanaler av betydning for smaksoppfattelsen kan være mekanismen bak slike smaksforstyrrelser. I så fall vil dette kunne være en gruppeeffekt.

Opphør av bivirkningen ved seponering av behandlingen vil bidra til å styrke en eventuell årsakssammenheng, men slik prøveseponering er ikke alltid mulig eller ønskelig. Dersom legemidlet vurderes som en mulig årsak til pasientens smaksforstyrrelser vil RELIS oppfordre til at tilfellet meldes som en mistenkt bivirkning. For meldeskjema og utfyllende informasjon se: www.relis.no/bivirkninger.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zanidip. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 23. april 2008).
  2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 7. desember 2015).
  3. Henkin RI. Drug-induced taste and smell disorders. Drug Safety 1994; 11(5): 318-77.
  4. Balakumar P, Kavitha M et al. Cardiovascular drugs-induced oral toxicities: A murky area to be revisited and illuminated. Pharmacol Res 2015; 102: 81-89.