Behandling av urge-inkontinens/overaktiv blære
Fråga: Hva er best egnet som behandling av urge-inkontinens/overaktiv blære hos pasienter med stadig tilbakevendende subileus?
Svar: De registrerte legemidlene til behandling av urge-inkontinens/overaktiv blære kan grovt deles i betaadrenoseptoragonister (mirabegron) og muskarinreseptorantagonister (øvrige). Preparatanmeldelsen publisert av danske Institut for rationel farmakoterapi (IRF) da mirabegron kom på markedet i 2013 og en oversiktsartikkel fra samme institutt publisert året før, oppsummerer etter vår oppfatning de viktigste overordnede momentene når det gjelder behandling med urologiske spasmolytika (1, 2):
Effekten er like beskjeden for mirabegron som for antimuskarinerge midler. Korrigert for placeboeffekt kan pasienter i behandling oppnå omkring 1-2 færre miksjoner per døgn og 0,5 færre inkontinensepisoder per døgn sammenlignet med placebo. Reduksjonen er typisk fra for eksempel tolv til ti miksjoner per døgn ved aktiv behandling. Placeboeffekten er betydelig. Av pasientene behandlet med placebo rapporterer 41% symptomfrihet eller vesentlig forbedring.
Det er IRF’s samlede vurdering, at indikasjonen for urologiske spasmolytika bør vurderes nøye, da effekten er beskjeden for alle midlene. Ved indikasjon for farmakologisk behandling bør preparatvalget gjøres ut fra bivirkningsprofil og pris.
Patofysiologien bak stadig tilbakevendende subileus er gjerne knyttet til sammenvoksninger (adheranser) i tarmen. Vi har ikke funnet litteratur som spesifikt beskriver bruk av urologiske spasmolytika hos slike pasienter. Antikolinerge legemidler kan hos enkelte pasienter forårsake paralytisk ileus. Siden mekanismen bak mekanisk og paralytisk ileus er ulik, er det ikke åpenbart at pasienter med tilbakevendende subileus har en større risiko for å utvikle paralytisk ileus eller at antikolinerge legemidler øker risikoen for forverring av tarmsykdommen. Selv om gastrointestinale bivirkninger også er observert ved bruk av mirabegron, er dette utvilsomt mer fremtredende ved bruk av antikolinerge legemidler. Hos pasienter med en underliggende sårbarhet for tarmforstyrrelser er det derfor nærliggende å fraråde bruk av antikolinerge legemidler (3, 4).
Andre forhold som vil kunne være av betydning for nytte-risiko-forholdet hos den enkelte pasient er kardiovaskulær risiko (5), kognitiv status, trangvinkelglaukom, prostatisme eller samtidig bruk av andre legemidler med antikolinerg virkning (6, 7).
Referenser:- Institut for rationel farmakoterapi (IRF). Betmiga (mirabegron) - præparatanmeldelse. http://www.irf.dk/dk/anmeldelser/praeparatanmeldelser/arkiv/betmiga_mirabegron.htm (Publisert: 4. februar 2013)
- Institut for rationel farmakoterapi (IRF). Farmakologisk behandling af overaktiv blære – hvad skal jeg vælge? http://www.irf.dk/dk/publikationer/rationel_farmakoterapi/maanedsblad/2012/maanedsblad_nr_9_november_2012.htm (Publisert: 9. November 2012)
- Bordeianou L, Yeh DD. Epidemiology, clinical features, and diagnosis of mechanical small bowel obstruction in adults. Version 21.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 25. juni 2015)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Betmiga, Detrusitol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok
- Aa E, Eriksen AK. Kardiovaskulære bivirkninger av mirabegron. http://relis.no/content/4597/Kardiovaskulare-bivirkninger-av-mirabegron (Publisert: 21. september 2015).
- Ranhoff AH, Bakken MS et al. Bedre legemiddelbehandling av eldre. http://tidsskriftet.no/article/3293879. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 16. februar 2015.
- Norsk Geriatrisk Forening. START OG STOPP versjon 2. https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-geriatrisk-forening/Geriatrisk-test--og-undervisningsmateriell/tester-og-registreringsskjemaer/start (18. desember 2014).