Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Muskelavslappende, men ikke vanedannende



Fråga: En pasient benytter diazepam (Vival) 5 mg som muskelavslappende medikament, men opplever å miste noe av tilstedeværelsen ved bruk av denne tabletten og er generelt negativ til å bruke vanedannende medikamenter. Pasienten har tidligere benyttet baklofen uten effekt. Finnes det noe preparat som ikke er i samme kategori, men som kan gi den effekten pasienten ønsker?

Svar: Muskelavlappende (muskelrelakserende) legemidler markedsført i Norge er klassifisert under ATC-kode M03. Disse deles i sentralt virkende hvor bare baklofen er markedsført i dag, og perifert virkende som bare inneholder preparater til injeksjon indisert for muskelrelaksasjon ved generell anestesi. Diazepam er ikke klassifisert som muskelrelakserende i ATC-systemet, men har godkjent indikasjon som symptomatisk behandling ved muskelspasmer (1-3). Det er svært små forskjeller mellom benzodiazepinene (unntatt i virketid) og basert på at de har samme virkningsmekanisme vil man vente en tilsvarende effekt av andre benzodiazepiner i ekvipotent dosering, selv om disse ikke har dette som godkjent indikasjon (3). Dette avhjelper imidlertid ikke pasientens ønske om å unngå vanedannende legemidler.

Baklofen og diazepam er de legemidlene som er mest benyttet ved spastisitet, men de har ikke selektiv effekt på spastisitetsmekanismene. Det er altså ikke andre muskelrelakserende legemidler markedsført i Norge per i dag, men norsk elektronisk legehåndbok angir noen legemidler med mindre dokumentasjon, men som kan forsøkes ved manglende effekt av baklofen eller diazepam. Disse omfatter blant annet gabapentin og pregabalin som tilleggsmedikasjon ved spasmer assosiert med smerter, men også disse legemidlene kan misbrukes og kan være vanedannende (4). Videre er følgende legemidler nevnt; tizanidin (ikke markedsført i Norge), dantrolen (ikke markedsført i Norge), cannabinoider ved spastisitet av multippel sklerose og botulinumtoksin ved lokal spastisitet (2).

Det er vanskelig uten nærmere kjennskap til pasientens symptomer å vurdere hvorfor baklofen ikke gir effekt, mens diazepam oppleves som effektivt. En forklaring kan være at benzodiazepiner har en rekke effekter og i tillegg til spasmolytisk er legemidlene både sederende og har effekter på nevroser og psykosomatiske lidelser. Hvorvidt dette er relevant for den aktuelle pasienten må vurderes av behandlende lege.

KONKLUSJON
Det finnes ikke åpenbare alternativer til legemidlene pasienten har forsøkt, spesielt ikke om man skal unngå potensielt vanedannende legemidler. Det finnes noen legemidler som brukes (utenfor godkjent indikasjon) ved behov for muskelrelakserende effekt, men valg av behandling til den aktuelle pasienten må avgjøres av lege basert på diagnose.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC). http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Søk: 13. april 2016).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Spastisitet. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 3. februar 2016).
  3. Rekand T, Hagen EM et al. Spastisitet etter ryggmargsskade. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132(8): 970-3.
  4. Chalabianloo F, J Schjøtt J. Pregabalin og misbrukspotensial. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129(3): 186-7.