Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Skopolamin og ruspotensial



Fråga: Ungdom ned i 14 års alderen snakker om å bruke skopolamin som rus, der de blir rusa av å være i samme rom som den som bruker det. Snakkes om rus som blir sløva, sedert, føler seg rusa. Er det noe ruspotensial i dette? De kaller det for "Djevelens pust", og refererer til Sør-Amerika der det blir brukt som et middel for å "miste kontrollen over egen vilje".

Svar: Skopolamin er et antikolinergikum - en substans som blokkerer muskarinreseptorer og som har effekt på en rekke vev og organer. De sentralnervøse effektene av skopolamin kan gi somnolens, men også hallusinasjoner, uro og forvirring. Mange av plantene som anvendes som hallusinogener i sermonielle sammenhenger i ulike deler av verden, inneholder skopolamin eller andre lignende substanser med antikolinerg effekt.

Også i Norge har man i ungdomsmiljø i perioder registrert misbruk av planter med innhold av skopolamin. Medarbeidere ved Giftinformasjonssentralen beskrev fem typiske tilfeller i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1997. De vanligste kliniske tegn på forgiftning med antikolinergika var hallusinasjoner, desorientering, aggressivitet, ataksi, dilaterte pupiller og tørrhet i munn og slimhinner. Det refereres også at man i USA har registrert dødsfall på grunn av uvettig oppførsel i hallusinert tilstand etter inntak av plantemateriale med innhold av antikolinerge substanser (1).

I Norge benyttes skopolamin som legemiddel bare i form av plaster til forebygging av reisesyke. Dette hindrer ikke at tabletter med innhold av skopolamin omsettes illegalt. I 2008 hadde man i Oslo en epidemi av skopolaminforgiftninger/antikolinergt syndrom etter at skopolamintabletter utgitt for å være flunitrazepam (Rohypnol) ble omsatt i misbrukermiljøet. Til sammen 44 tilfeller ble funnet retrospektivt. Pasientene var hallusinerte, agiterte og hadde en karakteristisk oppførsel hvor de plukket på imaginære ting. Saken ble også omtalt i Aftenposten (2, 3).

I en artikkel publisert i 2014 beskrev Jalali og medarbeidere røyking av knuste skopolamintabletter hos 36 innsatte i et iransk fengsel. Av disse skopolaminmisbrukerne var 35 samtidig under behandling med metadon for opioidmisbruk og 29 var tilbakefallslovbrytere. Hallusinogene effekter, rusfølelse og kjedsomhet i fengselet var blant de oppgitte motivene for bruken av skopolamin. Ingen av de innsatte hadde misbrukt skopolamin før de kom til fengselet. Alle rapporterte hallusinasjoner (visuelle, taktile eller auditive) og et flertall rapporterte amnesi som varte i minst en time. Agitasjon, palpitasjoner, flushing og insomni var også angitt som vanlige effekter (4).

Myten om skopolamin som "djevelens pust" er blant annet omtalt i den britiske avisen The Guardian og på det amerikanske nettstedet drugs.com: Her omtales at det skopolaminlingnende stoffet "burandanga" har vært brukt i sermonielle sammenhenger i Colombia gjennom hundrevis av år og at stoffet sies å gi hallusinasjoner, skremmende opplevelser og tap av fri vilje. At man, som myten påstår, skulle kunne risikere slike effekter bare ved at stoffet blåses i ansiktet (eller at man oppholder seg i samme rom som den som bruker det), er farmakologisk lite plausibelt, men slik administrasjon introduserer i alle tilfelle en uforutsigbar eksponering og derved en uforutsigbar effekt (5, 6).

KONKLUSJON
Antikolinerge substanser, som skopolamin, har et ruspotensial. Risikoen for skadelige og/eller ubehagelige effekter skal ikke undervurderes. Alvorlige forgiftningstilfeller er beskrevet - også i Norge.

Referenser:
  1. Amlo H, Haugeng KL et al. Forgiftning med piggeple. Tidsskr Nor Laegeforen 1997; 117(18): 2610-2.
  2. Vallersnes OM, Lund C et al. Epidemic of poisoning caused by scopolamine disguised as Rohypnol tablets. Clin Toxicol (Phila). 2009 Nov;47(9):889-93.
  3. Torgersen HO. Advarer mot farlig dop. Aftenposten. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Advarer-mot-farlig-dop-6571113.html (Publisert 11. juli 2008).
  4. Jalali F, Afshari R et al. Smoking crushed hyoscine/scopolamine tablets as drug abuse. Subst Use Misuse 2014; 49(7): 793-7.
  5. Saner E. 'Devil's breath' aka scopolamine: can it really zombify you? http://www.theguardian.com/society/shortcuts/2015/sep/02/devils-breath-aka-scopolamine-can-it-really-zombify-you (Publisert: 2. september 2015).
  6. Drugs.com. Devil's Breath: Urban Legend or the World's Most Scary Drug? http://www.drugs.com/illicit/devils-breath.html (Sist oppdatert: 7. september 2015).