Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Legemidler som kan gi høyt kolesterol



Fråga: I følge et E-læringskurs i apoteket kan legemidler som enkelte vanndrivende, betablokkere, kortison og østrogen gi høyt kolesterol. Hvordan påvirker de kolesterolverdien, og hva er virkningsmekanismen bak?

Svar: Tiaziddiuretika gir en doseavhengig påvirkning av blodlipider. Lave doser, slik som 12,5 mg hydroklortiazid som er tilsatt i mange kombinasjonsmidler, har liten eller ingen effekt på blodlipider. Høyere doser (50 mg per dag eller mer) kan gi 5-10 prosent økning i total- og LDL-kolesterol, og noe mindre stigning i triglyserider. Enkelte studier indikerer at blodlipidnivåene normaliseres i løpet av ett års tid etter oppstart av behandling (1).

Ikke-selektive og beta-1-selektive betablokkere kan gi noe reduserte nivåer av HDL-kolesterol. Spesielt ikke-selektive betablokkere kan samtidig gi en 20-40 prosent økning i triglyserider (1). Mekanismen for hvordan diuretika og betablokkere påvirker blodlipider er ikke fastslått, men det har blitt foreslått at mekanismen kan involvere påvirkning av insulinreguleringen. Dette underbygges blant annet av at effekten av diuretika på blodlipider tilsynelatende er størst hos diabetikere (2).

Østrogener påvirker hjerte- og karsystemet på flere måter. De virker direkte på karene og reduserer vaskulær tonus. Østrogener gir en lett hevning av HDL-kolesterol og triglyserid, men senkning av LDL-kolesterol (3). Mekanismen bak endringene i blodlipider er ikke fullt ut forstått, men kolesterol er en forløper til østrogen, slik at det kan tenkes at ekstern tilførsel av østrogen påvirker kolesterolomsetningen i kroppen.

Glukokortikoider kan også påvirke blodlipider, selv om resultater fra studier ikke er entydige. Enkelte resultater tyder på en doseavhengig effekt, og at kun doser tilsvarende 10 mg prednisolon daglig eller høyere har denne effekten. Virkningsmekanismen er heller ikke her entydig fastslått. Perifer insulinresistens, hyperinsulinemi og økt syntese av VLDL bidrar sannsynligvis. Det samme gjør trolig også redusert utskillelse av kortikotropin (ACTH) (4).

Referenser:
  1. Kaplan N. Antihypertensive drugs and lipids. Version 8.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. april 2015).
  2. Kasiske B, Ma J et al. Effects of Antihypertensive Therapy on Serum Lipids. Ann Intern Med 1995; 122(2): 133-141
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L14.1.1 Østrogener. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 21. mai 2013).
  4. Saag K, Furst D. Major side effects of systemic glucocorticoids. Version 15.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. februar 2016).