Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidsbehandling med traneksamsyre



Fråga: En mann på 80 år har slimhinnelesjoner i tynntarm som blør. Pasienten får ukentlig behandling i form av parenteralt jerntilskudd, hvorpå han de siste to-tre årene har kunnet unngå lang reisevei for transfusjoner. Pasienten behandles nå med traneksamsyre tabletter, dosert fire ganger daglig. Hva er kjent om langtidseffektene av slik behandling?

Svar: Litteraturen rundt bruk av traneksamsyre ved gastrointestinalblødninger omhandler først og fremst bruk ved akutte blødninger fra øvre del av fordøyelseskanalen. Ved mer diffuse blødninger fra nedre del av gastrointestinaltraktus finnes det bare publiserte kasuistikker som beskriver bruk av traneksamsyre. Ved slike tilstander er det også beskrevet bruk av andre medikamenter, for eksempel talidomid (1).

Mer utstrakt bruk av traneksamsyre finner vi beskrevet ved gynekologiske blødningstilstander, men da i form av intermitterende behandling. Langtidsbruk med kontinuerlig tilførsel av peroral traneksamsyre finnes beskrevet ved hudlidelsen hereditært angioødem, men heller ikke her i større systematiske studier. Ut i fra den litteraturen vi finner, kan det synes som om medikamentet over tid kan gi bivirkninger i form av kvalme og oppkast og diare (2), men at det for øvrig synes godt tolerert (3).

I legemiddelhåndbokas beskrivelse av traneksamsyre beskrives tidligere dyp venetrombose som en kontraindikasjon for bruk av traneksamsyre. Videre står det anført at medikamentet kan gi retinaskade og at det kan medføre koageldannelse ved hematuri. Det er også beskrevet en mulig sammenheng med venøs karsykdom i øyet (3). I flere av de publiserte kasuistikkene ser vi at pasientene er fulgt av øyelege for trykkmåling underveis i behandlingen, og flere kilder anbefaler slik oppfølging "regelmessig" eller årlig (4, 5, 7, 8). Hvor god evidens det er for dette er også usikkert.

Ved redusert nyrefunksjon vil dosen måtte tilpasses for å unngå akkumulering av traneksamsyre i blod (3). I en oversiktsartikkel fra 2015 anbefales også halvårlig til årlig måling av urinsyre, kreatinin, kreatininkinase, leverenzymer og urinstix under langtidsbehandling (7, 8).

Referenser:
  1. Atikah N, Singh G. Tranexamic acid in the management of upper gastrointestinal bleeding: an evidence-based case report. Acta Med Indones 2015; 47(2): 172-5.
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cyklokapron. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 1. juni 2016).
  3. Zanichelli A, Cicardi M et al. The safety of treatments for angioedema with hereditary C1 inhibitor deficiency. Expert Opin Drug Saf. 2015; 14(11): 1725-36.
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no (Publisert: 24. februar 2016).
  5. Theil PL. Ophthalmological examination of patients in long-term treatment with tranexamic acid. Acta Ophthalmol (Copenh) 1981; 59(2): 237-41.
  6. Snir M, Axer-Siegel R. Central venous stasis retinopathy following the use of tranexamic acid. Retina 1990; 10(3): 181-4.
  7. Cicardi M, Zuraw B. Hereditary angioedema: General care and long-term prophylaxis. Version 29.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: Mai 2016).
  8. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). In: Medicines Complete. Tranexamic acid. http://www.medicinescomplete.com/ (Sist oppdatert: 21. juni 2010).