

Behandling av hoste ved øvre luftveisinfeksjoner
Fråga: Mange pasienter i allmennlegepraksis kommer på grunn av hoste grunnet øvre luftveisinfeksjoner. De fleste har lite effekt av reseptfrie hostedempende midler og ønsker etylmorfin (Cosylan eller Solvipect Comp.). Kan det anbefales å skrive ut salbutamol (Ventoline) inhalasjon eller formoterol + budesonid (Symbicort) i korte perioder som hostelindrende? Hvis ikke, hvilke andre alternativer har man? Er det noe annet som kan brukes?
Svar: RELIS har tidligere oppsummert at for helsepersonell er det i utgangspunktet ingen faglige grunner til å anbefale reseptfrie legemidler, eller andre remedier, til pasienter med hoste. Potensielle risikopasienter, slik som de hvor man mistenker at hosten er et symptom på en alvorlig grunnlidelse eller de med relevant komorbiditet, bør vurderes av lege. Dersom pasienten selv ønsker symptomlindring, bør man forklare at reseptfrie midler har liten eller ingen effekt på hosten. Ved slimete, produktiv hoste er det viktig med rikelig væskeinntak slik at slimet blir tyntflytende og lettere å evakuere; i slike tilfeller skal hosten ikke dempes (1).
Tatt i betraktning at akutt hoste i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon forekommer hyppig, er det en paradoksal mangel på studier av god kvalitet der man har undersøkt nytten av medikamentell behandling av denne tilstanden. Det foreligger Cochraneoversikter for inhalasjon av kortikosteroider, beta-2-agonister, reseptfrie midler, honning, pastiller, antihistaminer, leukotrienantagonister, metylxantiner, inhalasjon av kromoner (natriumkromoglikat) og antibiotika uten at noen av disse har funnet god dokumentasjon på effekt ved hoste (2-6).
Det er motstridende data om nytten av slimløsende preparater, men man kan ikke utelukke en eventuell beskjeden effekt. I noen få studier har man undersøkt en eventuell hostedempende effekt av guaifenisin (som skal virke ekspektorerende), men det er motstridende resultater. I en studie med 28 deltakere fant man at guaifenisin ikke hemmet capsaicinindusert hosterefleks hos friske frivillige, men dempet hosterefleksen hos personer med viral øvre luftveisinfeksjon etter tilsvarende capsaicinprovokasjon. Behandling med inhalasjon av glukokortikoider har også vist motstridende resultater på hoste. Dokumentasjon for effekt av slimhinneavsvellende behandling i monoterapi mangler, og det er grunnlag for en restriktiv bruk av efedrin på denne indikasjonen, særlig hos barn. Det er svak dokumentasjon for nytten av kodein og etylmorfin, og på grunn av bivirkningsprofilen og misbrukspotensialet bør forskrivningen av slike preparater være restriktiv (2).
I det amerikanske oppslagsverket UpToDate angis det at postinfeksiøs hoste forsøksvis kan behandles som hostevariant astma. Dette innebærer inhalasjonsglukokortikoid, eventuelt leukotrienantagonist og bronkodilator ved behov. Hensikten er da å behandle hyperreaktivitet i bronkiene. For pasienter uten tegn til hyperreaktivitet i bronkiene foreslås inhalasjon av ipratropiumbromid, basert på en studie med 14 pasienter (7).
Den gjennomgående mangelen på gode studier, og den store variasjonen av legemidler forsøkt ved hoste av ulik etiologi vitner om at problemstillingen er vanlig, men at gode behandlingsalternativer mangler. Det er viktig å huske at hoste grunnet øvre luftveisinfeksjoner vanligvis er ufarlig, og som regel vil gå over også uten behandling. Det er derfor spesielt viktig å vurdere hvorvidt hosten faktisk er behandlingstrengende i hvert enkelt tilfelle. Pasienter som søker legehjelp for slik hoste ønsker imidlertid hjelp med et (for dem) plagsomt symptom. Dersom man velger å behandle med legemidler må man også vurdere potensialet for bivirkninger av legemidlene hos den aktuelle pasienten (8).
Vurdering
Det er teoretisk sannsynlig at pasienter med postinfeksiøs hoste vil respondere på behandling med både inhalasjonssteroider og beta-2-agonister, men vi har ikke funnet større studier som underbygger slik behandling. Verken hoste generelt eller postinfeksiøs hoste spesielt er godkjente behandlingsindikasjoner for salmeterol eller formoterol + budesonid. Det er altså verken faglig eller juridisk grunnlag for å anbefale slik behandling. Valg av og råd om terapi for disse pasientene er trolig i de fleste tilfeller basert på (egen) klinisk erfaring. Behandlende lege har full anledning til å forskrive legemidler utenfor godkjenning, men påtar seg da et særlig ansvar både faglig og juridisk. Det gjelder spesielt med tanke på sikkerhet for pasienten. Differensialdiagnoser bør også vurderes og dersom det er mulig å etablere en årsak til hosten bør primært denne tilstanden forsøkes behandlet (8, 9).
- Roland PDH, Aa E, Slørdal L. Er hostemidler god medisin? https://relis.no/Aktuelt/Arkiv/2012/Er_hostemidler_god_medisin/
- Småbrekke L, Melbye H. Medikamentell behandling av akutt hoste. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129(10): 998-9.
- Johnstone KJ, Chang AB et al. Inhaled corticosteroids for subacute and chronic cough in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 3. Art. No.: CD009305.
- Chang CC, Cheng AC et al. Over-the-counter (OTC) medications to reduce cough as an adjunct to antibiotics for acute pneumonia in children and adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 3. Art. No.: CD006088.
- Smith SM, Schroeder K, Fahey T. Over-the-counter (OTC) medications for acute cough in children and adults in community settings. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 11. Art. No.: CD001831.
- Becker LA, Hom J, Villasis-Keever M, van der Wouden JC. Beta2-agonists for acute cough or a clinical diagnosis of acute bronchitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD001726.
- Weinberger SE, Silvestri RC. Treatment of subacute and chronic cough in adults. Version 15.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 29. mars 2016).
- RELIS database 2014; spm.nr. 5247, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Raknes G. Gamle legemidler, nye muligheter. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128(1): 62-5.
