Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ensidig angioødem i ansikt



Fråga: Lege ber om gjennomgang av medisinliste for en pasient som har utviklet ensidig angioødem i ansikt. Hva er det mest aktuelle medikamentet på listen til å ha gitt angioødem?

Cetirizin (Cetirizin) 10 mg, 1x1
Pravastatin 40 mg, 1x1
Lansoprazol (Lansoprazol) 30 mg, 1x1
Montelukast (Singulair), 1x2
Losartan (Cozaar) 50 mg, 1x1
Ondansetron 4 mg, 1x1-2
Imatinib (Glivec) 400 mg, 1x1
Paracetamol (Paracet) 1 g, 1x3
Hydroksyklorokin (Plaquenil) 200 mg, 1x2
Salbutamol (Ventoline) 0,1 mg/dose
Salmeterol+flutikason (Seretide) 25/250 mikrog, 2x2
Insulin (Insulatard) 36 IE morgen, 46 IE kveld
Hypromellose (Artelac) øyedråper 3,2 mg/ml, 1x3-4
Rituksimab (Mabthera) infusjon, x 2/år
Zoledronsyre (Aclasta) infusjon, x 1/år
Laktulose (Duphalac) ved behov

Insulin (Novorapid) ved behov

Svar: Angioødem er en selvbegrensende lokalisert hevelse under huden, eller under slimhinner, på grunn av væskeutsiving til interstitielt vev, ofte som følge av allergisk reaksjon. Andre betegnelser er angionevrotisk ødem eller Quinkes ødem. Angioødem utvikles i løpet av minutter eller timer, har asymmetrisk lokalisering, vanligvis ikke gravitasjonsavhengig lokalisering. Hyppigst i ansikt, lepper, svelg og i tarmkanalen. Noen former av angioødem er assosiert med andre tegn til allergi eller anafylaksi. Milde anfall behøver lite behandling. Alvorligere anfall må behandles medikamentelt med steroider, H2-blokkere og adrenalin intramuskulært som tillegg til antihistamin. Særlig vekt legges på å sikre frie luftveier. Årsakene til angioødem klassifiseres som medikamentutløste og da med eller uten urtikaria, allergisk det vil si histaminutløst, hereditært (svært sjeldent, utgjør 0,4% av alle tilfeller), ervervet eller idiopatisk (1).

I dette tilfellet har pasienten en svært innholdsrik medikamentliste. Hvert enkelt medikaments preparatomtale (SPC) er gjennomgått for kjente bivirkninger. For medikamentene lansoprazol (2), montelukast (3), imatinib (4), kombinasjonspreparatet salmeterol+flutikason (5), losartan (6), cetirizin (7) og for zoledronsyre (8) er angioødem kjent som en sjelden bivirkning (<0,1%). I losartans preparatomtale er det også en advarsel/forsiktighetsregel vedrørende medikamentet: Pasienter med angioødem i anamnesen (hevelser i ansikt, lepper, svelg og/eller tunge) bør følges nøye. For medikamentene pravastatin (9) og salbutamol (10) er angioødem svært sjelden bivirkning (<0,01%). Hydroksyklorokin (11) har ikke kjent frekvens for angioødem som bivirkning, frekvensen kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data. For ondansetron (12), paracetamol (13), insulin (14, 15), kunstig tårevæske (16) og laktulose (17) er ikke angioødem oppgitt som en kjent bivirkning. For rituksimab står det at alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner med fatalt utfall er rapportert etter markedsføring ved bruk av intravenøs formulering av MabThera. Reaksjonene oppsto vanligvis innen 30 minutter til 2 timer etter oppstart av første intravenøse infusjon av MabThera. De var kjennetegnet av lungekomplikasjoner, og inkluderte i noen tilfeller rask tumorlyse og egenskaper til tumorlysesyndrom i tillegg til feber, frysninger, stivhet, hypotensjon, urtikaria, angioødem og andre symptomer (18).

Det er ikke funnet interaksjoner mellom medikamentene på listen som kan øke frekvensen eller sannsynligheten for angioødem (19).

KONKLUSJON
Flesteparten av medikamentene på pasientens medikamentliste har altså kjent risiko for angioødem som bivirkning. Det er derfor vanskelig å kunne si hva som er det mest aktuelle medikamentet for pasientens symptomer. Klinikken kan være til større hjelp for å avdekke hva som er mest sannsynlig utløsende årsak, medikamentutløst angioødem oppstår som regel relativt kort tid etter inntak av aktuelle medikament.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Angioødem. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 23.11.2015).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lansoprazol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 03.03.2016).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Singulair. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 29.01.2016).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Glivec. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 10.06.2016).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seretide. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 24.09.2015).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cozaar. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 20.02.2015).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cetirizin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok ( Sist oppdatert: 30.09.2013)
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aclasta. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 28.07.2015).
  9. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Pravastatin. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 05.07.2015).
  10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ventoline. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 30.11.2015).
  11. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Plaquenil. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 18.08.2015).
  12. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ondansetron. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 11.03.2016 ).
  13. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Paracet. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 19.06.2015).
  14. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Novorapid. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 23.06.2016).
  15. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Insulatard. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 09.02.2016).
  16. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Artelac. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 28.04.2015).
  17. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Duphalac. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 17.03.2015 ).
  18. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mabthera. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 10.06.2016).
  19. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. http://www.legemiddelverket.no/interaksjonssok (Søk: 22.07.2016).