Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Svette og kroppslukt av risperidon og/eller metylfenidat?



Fråga: Et barn med barneautisme og ADHD har de siste årene hatt dårlig kroppslukt og mye svette. Pasienten er utredet hos barnelege, inkludert endokrinologiske undersøkelser, uten funn. Pasienten har hatt en del positive forandringer etter oppstart med 0,25 mg risperidon mot irritabilitet og uro som et tillegg til behandling med metylfenidat, men svette og lukt har økt sammenfallende. Er økt svette og kroppslukt en kjent bivirkning? Kan problematikken ha konsekvenser for valg av annen medisin?

Svar: Det er ikke spesifisert hvordan svetteproblematikken arter seg for den aktuelle pasienten, og om det antas at den dårlige kroppslukten har sammenheng med den økte svetteutskillelsen. Generelt er det slik at personer med økt svettesekresjon ofte har for høy aktivitet i den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Fokal svette styres i hovedsak fra det limbiske systemet og frontale cortex som reaksjon på stimuli som stress, følelser og smerte, mens generell svette i hovedsak styres fra hypothalamus som reaksjon på stimuli som varme og anstrengelser (1).

Risperidon og metylfenidat
Antipsykotiske legemidler, som risperidon, kan forstyrre kroppens evne til å regulere kroppstemperaturen. Økt kroppstemperatur er en kjent, mindre vanlig (<1%) bivirkning av risperidon i følge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (2). Ved en eventuelt økt kroppstemperatur er det nærliggende å anta at man svetter lettere, med tilhørende kroppslukt. Preparatomtalen og andre oppslagsverk angir ikke spesifikt økt svetteutskillelse og kroppslukt som kjente bivirkninger av risperidon (2-4).

Preparatomtalen for metylfenidat angir hyperhidrose (økt svetteutskillelse) som en kjent, vanlig (<10%) bivirkning, basert på kliniske studier utført på voksne pasienter (5). UpToDate og Micromedex angir også hyperhidrose som en kjent bivirkning av metylfenidat, rapportert med en frekvens på omtrent 5% (6, 7). Det er nærliggende å tenke at bivirkningen av metylfenidat kan skyldes en overstimulering av det sympatiske nervesystemet. Dosereduksjon kan forsøkes, men da vil man også risikere at effekten av legemidlet vil bli mindre.

I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det i overkant av 300 rapporter hvor hyperhidrose er satt i mistenkt sammenheng med bruk av risperidon, og omtrent 300 rapporter med bruk av metylfenidat. Opplysninger om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om eventuell frekvens av de meldte bivirkningene (8).

Andre årsaker enn endokrine årsaker og pasientens medikamentbruk, som for eksempel nevrologiske sykdommer og en rekke maligne sykdommer, bør også utelukkes dersom dette allerede ikke er gjort (1).

Valg av andre legemidler
Når det gjelder andre legemidler som brukes til behandling av ADHD kan det nevnes at preparatomtalen for atomoksetin angir hyperhidrose som en kjent, mindre vanlig (<1%) bivirkning (9). Preparatomtalene for deksamfetamin og lisdeksamfetamin angir svette som en kjent bivirkning (frekvensen er ikke kjent) for førstnevnte og hyperhidrose som en mindre vanlig (<1%) bivirkning av lisdeksamfetamin (10). For atomoksetin foreligger det i overkant av 400 rapporter, og for deksamfetamin/lisdeksamfetamin til sammen omtrent 120 rapporter, hvor legemidlet er satt i mistenkt sammenheng med hyperhidrose, i følge Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* (8). Atomoksetin og deksamfetamin/lisdeksamfetamin er sentralt virkende sympatomimetikum, og det er derfor mulig at pasienten vil kunne oppleve tilsvarende bivirkninger av disse legemidlene.

Konklusjon
Økt svetteutskillese er en kjent, vanlig bivirkning av metylfenidat, men ikke av risperidon. Risperidon kan derimot øke kroppstemperaturen, noe som igjen kan tenkes å gi økt svetteutskillelse. Det kan ikke utelukkes at økt svette og dårlig kroppslukt hos pasienten kan skyldes pasientens legemiddelbruk. Før en eventuell oppstart med et nytt legemiddel, er det vanskelig å forutsi hvilke bivirkninger pasienten kan få av behandlingen.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Hyperhidrose. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 9.12.2015).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Risperidon Sandoz. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. april 2015).
  3. Lexicomp in UpToDate. Risperidone: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. januar 2017).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Risperidone (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. januar 2017).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12. november 2014).
  6. Lexicomp in UpToDate. Methylphenidate: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. januar 2017).
  7. Micromedex® 2.0 (online). Methylphenidate (Drugdex System). http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 5. januar 2017).
  8. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 6. januar 2017).
  9. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Strattera. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. april 2016).
  10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Attentin. Elvanse http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 10. februar 2016. 11. november 2016).