Penicillinallergi og bruk av pivmecillinam
Fråga: Ved penicillinallergi (pasienten får kløe), er det da helt kontraindisert å gi pivmecillinam (Selexid)?
Svar: Penicillinallergi er den vanligste pasientrapporterte legemiddelallergien, og mellom 5-10 % av alle pasienter rapporterer at de har penicillinallergi. Ved utredning finner man at de fleste av disse ikke er virkelig allergiske mot penicillin, og at omtrent 9 av 10 som selvrapporterer penicillinallergi likevel tolererer penicillin (1, 2).
De vanligste overfølsomhetsreaksjonene mot penicilliner er forsinkede hypersensitivitetsreaksjoner. Disse reaksjonene er ikke uttrykk for ekte penicillinallergi. Reaksjonene er antatt å være mediert via T-celler i huden, og gir seg vanligvis utslag i eksantem (makulopapuløst) eller lett uricaria. Kløe kan oppstå, men allmenntilstanden påvirkes vanligvis ikke. Slike forsinkede reaksjoner oppstår vanligvis en til to uker etter oppstart av behandlingen. Ved ny eksponering av samme legemiddel vil symptomene ofte oppstå innen et par døgn etter inntak. I følge oppslagsverket UpToDate kan slike reaksjoner oppstå så lenge som tre uker etter behandlingsstart, eller inntil to uker etter at behandlingen er avsluttet. Slike forsinkede reaksjoner bedres spontant, vanligvis i løpet av 7-14 dager. Disse reaksjonene regnes ikke som ekte penicillinallergi, og skal ikke noteres under CAVE. Pasienter som har makulopapuløse eksantemer uten systemiske symptomer kan få penicillin ved senere infeksjoner (1).
Straksreaksjonene oppstår vanligvis innen en time etter eksponering, og starter vanligvis i løpet av få minutter. Disse anafylaktiske reaksjonene er immunoglobulin E (IgE)-medierte. Dette er en alvorlig penicillinallergi med systemisk affeksjon, som kan være livstruende. Symptomer kan blant annet være uttalt urticaria, hevelse i ansikt eller ledd, vasodilatasjon med blodtrykksfall, tetthet i halsen eller respirasjonsvansker. Pasienter med allergisk straksreaksjon på penicillin skal aldri ha penicillin igjen (1, 2)
Dersom den mistenkte reaksjonen på penicillin ligger langt tilbake i tid, og kanskje heller ikke er vurdert av lege (eller denne vurderingen ikke er tilgjengelig for behandlende lege) kan det være vanskelig å vurdere hvilken reaksjon pasienten har hatt, og om reaksjonen er utløst av penicillin eller har andre årsaker, som for eksempel den tilgrunnliggende infeksjonen.
Hvis det ut fra foreliggende opplysninger fortsatt kan være tvil om dette er en reell allergi, kan første dose gis på legekontoret og pasienten oppholde seg der under tilsyn de første 1-2 timer etter tablettinntak.
Ved klar mistanke om pasienten har en reell penicillinallergi kan pasienten henvises til utredning. Dersom det er reell grunn til å mistenke at pasienten har penicillinallergi skal alle typer penicilliner unngås, inkludert pivmecillinam (2).
KONKLUSJON
De aller fleste overfølsomhetsreaksjoner på penicillin er forsinkede hypersensitivitetsreaksjoner, og ikke penicillinallergi. Pasienter som har hatt forsinkede hypersensitivitetsreaksjoner kan få penicillin på nytt. Dersom det er grunn til å mistenke at pasienten har penicillinallergi skal alle typer penicilliner unngås, inkludert pivmecillinam.
- Bandlien CL, Langaas HC. Penicillinallergi eller ikke? Allergiske straksreaksjoner og forsinkede hypersensitivitetsreaksjoner. https://relis.no/content/4703/ (Publisert: 3. mars 2016)
- Solensky R. Penicillin allergy: Immediate reactions. Version 17.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 7. juli 2016).