Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av antihistamin til eldre



Fråga: Hva er foretrukket antihistamin til 92 år gammel mann med urticaria factitia? Han er litt plaget med ustøhet.

Svar: Det finnes ingen generell konsensus om hvilke legemidler som skal unngås brukt hos gamle. Enkelte legemidler er likevel beheftet med så hyppige eller så farlige bivirkninger at man i flere land har utarbeidet konsensusbaserte kriterier for problemlegemidler, deriblant The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria (Norge). Dette er en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter (over 70 år) i allmennpraksis (1).

NorGeP angir at førstegenerasjons antihistaminer, deksklorfeniramin, prometazin, hydroksyzin og alimemazin eller trimeprazin bør unngås til eldre på grunn av antikolinerge effekter og forlenget sedasjon (1). Førstegenerasjons antihistaminer passerer lett blod-hjerne-barrieren og har sederende, antikolinerg og antiserotonerg effekt. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, for eksempel ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Annengenerasjons antihistaminer passerer i mindre grad blod-hjerne-barrieren og gir mindre sentralnervøse effekter (2).

I UpToDate angis at man ved fysikalsk urtikaria vanligvis starter med annengenerasjons antihistaminer i standard doser, men raskt øker til dobbel standard dose ved behov (eksempelvis cetirizin 10 mg x2, feksofenadin 180 mg x2 eller loratadin 10 mg x2). Ved kronisk urtikaria har doser opptil fire ganger standard dose vist seg å være trygt og effektivt, og dette kan brukes til mer vanskelige tilfeller av fysiskalsk urtikaria også (3). Ved bruk av høyere doser bør pasienten følges opp med tanke på bivirkninger.

Desloratadin og levocetirizin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren i vesentlig grad (2, 4, 5), og vil kunne gi mindre sentralnervøse effekter hos eldre. Man bør likevel være oppmerksom på at svimmelhet er en kjent, men sjelden bivirkning av desloratadin og med ukjent frekvens av levocetirizin (4, 5). Bivirkningsrisikoen øker ved bruk av høyere doser. Norsk elektronisk legehåndbok angir at også lysbehandling kan forsøkes ved fysikalsk urtikaria og er spesielt effektivt ved urticaria factitia (6).

KONKLUSJON
Nyere annengenerasjons antihistaminer som desloratadin og levocetirizin passerer i mindre grad blod-hjerne-barrieren og gir mindre sentralnervøse effekter og kan være aktuelle alternativer ved behov for behandling med antihistaminer til eldre. Man bør likevel være oppmerksom på at svimmelhet er kjent bivirkning og at bivirkningsrisikoen øker ved bruk av høyere doser. Alternativt kan lysbehandling forsøkes ved fysikalsk urtikaria og er spesielt effektivt ved urticaria factitia.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G24 Legemiddelgjennomgang (LMG). http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 20. juni 2010).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Histamin H1-antagonister. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 26. februar 2016).
  3. Dice JP, Gonzales-Reyes E. Physical urticarias. Version 20.0. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 31. mars 2016).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aerius. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12. mai 2015).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xyzal. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 18. oktober 2016).
  6. Norsk elektronisk legehåndbok. Urtikaria og angioødem. http://www.legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 4. mai 2016).