Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Betakaroten og soleksem



Fråga: Ei kvinne på 80 år, som er plaget med soleksem, har lyst til å prøve betakaroten for å se om dette kan hjelpe. Farmasøyten lurer på om det er dokumentasjon for at betakaroten kan ha effekt, eventuelt i hvilken dose, og om det eventuelt kan brukes sammen med pasientens øvrige legemidler. Hennes faste medisiner er: metylprednisolon (Medrol), esomeprazol (Nexium), kalsium/kolekalsiferol (Calcigran Forte), kalium (Kaleorid), amlodipin, losartan/hydroklortiazid (Cozaar Comp Forte), atorvastatin, buprenorfin (Norspan), paracetamol (Panodil).

Svar: RELIS har tidligere utredet betakarotens effekt ved soleksem (1, 2). Følgende ble konkludert:

Vi anbefaler at inntak av betakaroten tilføres via et kosthold rikt på frukt og grønt. Det er ikke funnet dokumentasjon på at betakroten har strålingsbeskyttende effekt, og det bør derfor ikke anbefales som beskyttelse mot soleksem. Forsiktig soleksponering, en gradvis tilvenning til sol og bruk av høy solfaktor er tiltak som kan virke forebyggende mot soleksem (1-3).

Vi vet at betakaroten til en viss grad omdannes til vitamin A i kroppen, og for mye vitamin A kan være skadelig. Det har derfor vært knyttet bekymring til om høyt inntak av betakaroten kan gi overdose av vitamin A. Dette er sannsynligvis ikke noe problem fordi omdannelsen av betakaroten til vitamin A reguleres i forhold til personens vitamin A-lager og mengde betakaroten som inntas. Ved høyt inntak av betakaroten omdannes en mindre andel betakaroten til vitamin A sammenlignet med ved et lavere inntak (1, 2).

I to artikler har Stahl og Sies sett på dokumentasjon på betakarotens mulig beskyttende effekt mot sol. De konkluderer med at betakarotens beskyttende effekt mot solbrenthet langt ifra kan sammenlignes med bruk av en solkrem. Imidlertid kan inntak av betakaroten og beslektede karotenoider i kosten bidra til grunnleggende beskyttelse og dermed øke forsvar mot UV-lys-mediert skade på huden (5, 6).

Betakaroten + pasientens øvrige legemidler
For pasientene kan det være en utfordring å skille mellom en ordinær solforbrenning og en fotosensitivitetsreaksjon, men som regel er det viktigste tiltaket (i begge tilfeller) å begrense soleksponeringen. Kombinasjon av legemiddel og sol kan gi hudreaksjoner via toksisk eller allergisk mekanisme (7). Av de øvrige legemidlene som pasienten bruker, er det kun tiazider som er kjent å være fotosensibiliserende og kan disponere for soleksem (3, 7). I den norske, godkjente preparatomtalen (SPC) for Cozaar Comp Forte er fotosensitivitet angitt som en kjent, mindre vanlig bivirkning (4). Med tanke på pasientens soleksem, kan det ikke utelukkes at legemidlet kan bidra til pasientens plager, men andre årsaker kan ikke utelukkes. Det er viktig at pasienten ikke endrer legemiddelbehandlingen uten at det er etter avtale med lege.

Soleksem er ikke forbundet med alvorlige komplikasjoner, og det er ikke økt kreftfare i hud med soleksem (3).

KONKLUSJON
Det er ikke funnet dokumentasjon på at betakroten har strålingsbeskyttende effekt, og det bør derfor ikke anbefales som beskyttelse mot soleksem. Forsiktig soleksponering, en gradvis tilvenning til sol og bruk av høy solfaktor er tiltak som kan virke forebyggende mot soleksem. Av pasientens legemidler kan tiazider være fotosensibiliserende og kan disponere for soleksem, men andre årsaker kan ikke utelukkes.

Referenser:
  1. RELIS database 2012; spm.nr. 7418, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. RELIS database 2005; spm.nr. 1529, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Soleksem. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 27. desember 2016).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cozaar Comp Forte. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. april 2016).
  5. Stahl W, Sies H. Beta-Carotene and other cartenoids in protection from Sunlight. Am. J Clin Nutr 2012; 96: 1179S-84S.
  6. Stahl W, Sies H. Photoprotection by dietary cartenoids: Concept, machanisms, evidence and future Development. Mol. Nutr. Food Res. 2012; 56: 287-95.
  7. Aa E, Roland PDH. Legemidler som kan gi fotosensitivitet. Nor Farmaceut Tidsskr 2014; 6: 20-1. https://relis.no/publikasjoner/2014/legemidler_som_kan_gi_fotosensitivitet/