Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kvetiapin ved søvnproblemer og risiko for lungeemboli



Fråga: En pasient i 50-årene, som tidligere har hatt lungeemboli uten kjent årsak, har nå søvnproblemer og har derfor fått resept på kvetiapin (Seroquel) 25 mg. I pakningsvedlegget står det at man skal være forsiktig med dette om man tidligere har hatt blodpropp. Hvor stor er risikoen for å få ny trombotisk hendelse med kvetiapin? Er det doseavhengig?

Svar: Kvetiapin og risiko for ny trombotisk hendelse
I den godkjente, norske preparatomtalen (SPC) som ligger til grunn for Felleskatalogteksten/Pakningsvedlegget for kvetiapin står det følgende om forsiktighetsregler knyttet til venøs tromboembolisme: Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) har blitt rapportert under behandling med antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling med kvetiapin og alle preventive tiltak gjennomføres. Venøs tromboembolisme er oppgitt som en sjelden (<0,1%) bivirkning ved bruk av kvetiapin (1).

Advarselen mot venøs tromboembolisme (VTE) i SPC må leses som en generell advarsel for antipsykotika, og ikke for kvetiapin spesielt. Som omtalt i SPC har pasienter som behandles med antipsykotika ofte en høyere risiko for tromboembolisme og kardiovaskulær sykdom, men dette gjelder først og fremst ved bruk på andre indikasjoner enn søvn, da kvetiapin har godkjent indikasjon ved behandling av schizofreni og behandling av bipolar lidelse (1, 2).

Risikoen ser ut til å være korrelert med dose. De eldre, som hovedsakelig bruker lavere doser, viser ikke en økt risiko for VTE i samme grad som yngre personer (3). Det er viktig at leger og pasienter er klar over at VTE kan være en bivirkning av kvetiapin, slik at tilstanden identifiseres tidlig og behandles på riktig måte.

Søvnbehandling
Søvnsykdommer deles inn i seks hovedgrupper. Insomni er den vanligste søvnsykdommen, og kjennetegnes av innsovningsvansker og/eller urolig søvn med nedsatt funksjon på dagtid som resultat. Ved kronisk insomni bør behandlingen primært være ikke-­farmakologisk (kognitiv atferdsterapi for insomni, CBTi). Ved all behandling av insomni er det viktig å understreke betydningen av god søvnhygiene (4, 5).

Ved behandling ut over rådgivning er psykologisk behandling førstevalg, mens medikamentell behandling kommer i andre rekke. Felles for alle legemidler som har indikasjon innen søvnbehandling er at de bare er registrert for korttidsterapi, og vanligvis ikke anbefalt ut over 2-4 uker. Det er ikke god dokumentasjon for at hypnotika har effekt ved kroniske eller vedvarende søvnvansker. Ved bruk av hypnotika bør intermitterende dosering ­tilstrebes (4, 6).

Dokumentasjonen på søvneffekter av andre legemidler enn sedativa/hypnotika som brukes i søvnbehandling (antidepressiva, antihistaminer og antipsykotika) er mangelfull. En fordel er at de i motsetning til klassiske sovemedisiner ikke er vanedannende. Aktuelle legemidler er ikke godkjent og/eller studert for søvnbehandling, men en hypnotisk og/eller sedativ effekt/bivirkning utnyttes. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer anbefaler likevel ikke disse preparatene til behandling av søvnvansker hvis ikke det foreligger spesielle grunner til det, som for eksempel depresjon, komorbid psykose eller annen underliggende sykdom som legemidlene også kan ha gunstig effekt på (6). Man bør være oppmerksom på at det forekommer seponeringssymtpomer etter nedtrapping/avslutning av behandling med kvetiapin, blant annet i form av søvnvansker (7).

KONKLUSJON
Det foreligger ingen mer spesifikk frekvensangivelse for blodpropprisiko ved kvetiapinbehandling enn at det er en sjelden bivirkning av legemidlet. Risikoen er tilsynelatende doseavhengig, og i det aktuelle tilfellet får pasienten en lav dose. Kvetiapin har ikke godkjent indikasjon søvnbehandling. Det er ikke angitt hvilken type søvnproblemer den aktuelle pasienten har og det er derfor vanskelig å kunne gi råd om konkret søvnbehandling. Det er heller ikke kjent om søvnproblemene ses i sammenheng med psykisk sykdom. Ved behandling av søvnproblemer ut over rådgivning er psykologisk behandling førstevalg, mens medikamentell behandling kommer i andre rekke. Dokumentasjonen på søvneffekter av antipsykotika er mangelfull, og det anbefales ikke bruk av slike medikamenter til søvnbehandling dersom det ikke foreligger spesielle grunner til det.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seroquel. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. september 2016).
  2. RELIS database 2015; spm.nr. 5455, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
  3. Jonsson AK, Spigset O et al. Venous thromboembolism in recipients of antipsychotics. Incidence, mechanisms and management. CNS Drugs 2012; 26(8): 649-62.
  4. Bjorvatn B. Medikamentell behandling av insomni blant voksne. Nor Farmaceut Tidsskr 2016: 124(7-8): 28-31.
  5. Bjorvatn B. Søvn og søvnsykdommer. Søvnproblemer – hvordan skal de behandles? http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/ (Sist oppdatert: september 2013).
  6. RELIS database 2016; spm.nr. 6231, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
  7. RELIS database 2017; spm.nr. 11393, RELIS Vest. (www.relis.no).