Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Lokalbehandling med antibiotika ved hudinfeksjoner



Fråga: Er det fare for resistensutvikling ved lokal antibiotikabehandling av hudinfeksjoner, som for eksempel behandling med fusidinsyre (Fucidin) krem/salve? Bør slik bruk unngås ved for eksempel venøse leggsår?

Svar: Funn av bakterier i et sår er i seg selv ikke indikasjon for antibiotikabehandling. En positiv dyrkningsprøve kan ikke skille mellom kolonisering eller infeksjon, og infeksjonsdiagnosen settes ut i fra en klinisk vurdering. Prøvetaking frarådes der det ikke er kliniske holdepunkter for infeksjon. Man må være oppmerksom på dype infeksjoner som kan forekomme selv med beskjeden inflammasjon i overliggende hud (1).

Ved en klinisk diagnostisert infeksjon og påvist agens velges antibiotikabehandling ut fra mikrobe og resistensforhold i dyrkningsprøven (1). Sårinfeksjon er en klinisk diagnose og typiske symptomer er rødme, varmeøkning og hevelse i sårområdet ledsaget av smerter, økt væsking fra såret, vond lukt og enkelte ganger nye sår. Systemisk påvirkning med feber, regional lymfadenitt og forhøyet CRP kan forekomme (2).

Dersom systemisk antibiotikabehandling skal ha effekt må det oppnås tilstrekkelig antibiotikakonsentrasjon i infeksjonsfokus. Ved dårlig sirkulasjon kan dette være vanskelig eller umulig. Antibiotikabehandling får ikke et sår til å gro dersom ikke årsaken til såret behandles. Antibiotikaveilederen angir at lokalbehandling med antibiotika ved hudinfeksjoner frarådes utenfor etablerte indikasjoner, som for eksempel infisert eksem (1). Generelt skal det ved behov for antibiotikabehandling ved hudinfeksjoner brukes systemisk behandling og antibiotikaveilederen for aktuell indikasjon bør følges.

Kroniske venøse sår er alltid koloniserte med bakterier, ofte staphylococcus aureus, gramnegative stavbakterier og anaerobe bakterier. Denne normale koloniseringen skal ikke behandles med antibiotika. Sårinfeksjon i form av cellullitt eller erysipelas skuldast som regel staphylococcus aureus og/eller b-hemo­lytiske streptokokker gruppe A (2).

Det er sjelden bruk for antibiotika ved venøse leggsår. På lik linje som for mange andre hudinfeksjoner angir antibiotikaveilderen at det også ved venøse leggsår ikke skal brukes lokal antibiotika på grunn av risiko for resistensutvikling og manglende effekt på sårtilheling. Ved venøse leggsår skal systemisk antibiotika kun brukes ved allmenn påvirkning og/eller betydelig lokale tegn til infeksjon, og det er viktig å skille mellom infeksjon og kolonisering (2).

I følge anbiotikaveilederen bør infiserte venøse leggsår behandles med vanlig sårstell med kroppstemperert springvann. Antiseptika bør ikke brukes, men et unntak kan være kaliumpermanganat-bad eller -omslag for opptørking av ­væsk­ende sår eller staseeksem, og omslag med 0,25% eddiksyre ved sår som er uttalt koloniserte med gram-negative bakterier (for eksempel pseudomonas). Veldokumenterte prinsipp for behandling av venøse leggsår er bruk av kompresjon for å motvirke venøs hypertensjon og leggødem, fjerning av devitalisert vev fra sårbunnen og okklusiv sårbandasje. Sølvholdige sårbandasjer kan brukes i behandlingen av koloniserte kronisk venøse sår, men er ikke vist å være mer effektive enn tradisjonelle polyuretan-, alginat-, og hydrofiberbandasjer. Sølvsulfadiazin krem bør ikke brukes i behandlingen av kronisk venøse sår i allmennpraksis, siden sølvsulfadiazin er vevstoksisk og det mangler dokumentasjon på fullstendig tilheling av venøse sår. Venøse sår som ikke tilheler med konservativ behandling i løpet av 12 uker bør henvises til dermatolog (2).

KONKLUSJON
Generelt skal det ved behov for antibiotikabehandling ved hudinfeksjoner brukes systemisk behandling og antibiotikaveilederen for aktuell indikasjon bør følges. Det er sjelden bruk for antibiotika ved venøse leggsår, og systemisk antibiotika skal kun brukes ved allmenn påvirkning og/eller betydelig lokale tegn til infeksjon. Lokalbehandling med antibiotika skal ikke brukes ved behandling av venøse leggsår på grunn av risiko for resistensutvikling og manglende effekt på sårtilheling.

Referenser:
  1. Hud- og sårinfeksjoner i sykehjem. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/ (Sist oppdatert: 14. mars 2014)
  2. Infisert venøst leggsår. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/ (Sist oppdatert: 21. oktober 2016)