Fars bruk av dimetylfumarat, teratogenisitet?
Fråga: Er det noen holdepunkter for teratogenisitet eller endret fertilitet når menn bruker dimetylfumarat (Fumaderm)?
Svar: Det foreligger ingen data på effekten av dimetylfumarat (Fumaderm, DMF) på fertilitet hos mennesker.
Fumaderm er ikke godkjent i Norge, men Tecfidera som er et annet preparat som inneholder DMF ble godkjent tidligere i år. I den norske godkjente preparatomtalen til DMF (Tecfidera) oppgir produsenten at data fra prekliniske studier ikke tyder på at DMF er forbundet med risiko for redusert fertilitet. Peroral administrering av DMF til hannrotter ved 75, 250 og 375 mg/kg/dag før og under paringen hadde ingen effekt på fertilitet hos hanndyr opp til den høyeste dosen som ble testet (minst to ganger anbefalt dose basert på AUC) (1).
Ut over det som står i preparatomtalen har vi ikke funnet studier som beskriver teratogenisitet eller endret fertilitet ved fars bruk av DMF. Det er ikke utført noen kliniske studier på bruk av DMF og endret feritilitet eller teratogenisitet ved fars bruk. Generelt er det svært få legemidler som fører til teratogenisitet eller endret feritilitet når menn bruker de. Flere tidligere RELIS-utredninger beskriver dette:
Teoretisk sett er det flere muligheter for påvirkning av embryo/foster via fars legemiddelbruk. Legemidler kan skade spermiene genetisk, redusere spermatogenesen eller modningen av spermiene. Det er også mulig at legemidler kan bindes til spermiene og dermed overføres til oocytten ved befruktning. Legemidler kan passere over i eller skilles ut i sæden, og kan nå kvinnens sirkulasjon via opptak gjennom vaginalslimhinnen. Det er imidlertid generelt lite dokumentasjon på risiko for fosterskadelige effekter som følge av fars legemiddelbruk. Det foreligger så langt ikke data som tyder på at at fars legemiddelbruk har noen stor betydning for fosterutviklingen, selv om eksperimentelle data har vist at påvirkning faktisk er mulig. Innenfor fagmiljøene som jobber med teratologi anses det som lite sannsynlig at fars bruk av legemidler skal være et vesentlig bidrag til teratogenisitet. Flere kilder angir at det per i dag ikke har vært sett noen misdannelser hos mennesker som kan tilskrives fars bruk av legemidler. På bakgrunn av dette er fars bruk av legemidler ikke et medisinsk argument for å avbryte et svangerskap (2).
KONKLUSJON
Det foreligger ingen data på effekten av DMF på fertilitet hos mennesker. Det er ingen holdepunkter for at fars eksponering for DMF skulle påvirke fars fertiltet eller være teratogent, men vi kan likevel ikke utelukke en slik risiko helt på grunn av manglende data.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tecfidera. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. juni 2017).
- RELIS database 2016; spm.nr. 6594, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)