Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mianserin/mirtazapin for søvn hos pasienter med hodeskade



Fråga: Trenger pasienter med traumatisk hodeskade større doser av mianserin/mirtazapin for søvn enn pasienter uten slik skade?

Svar: Mianserin og mirtazapin er reseptorantagonister som utøver antidepressiv virkning vesentlig ved blokkering av hemmende presynaptiske alfa-2-reseptorer, særlig på noradrenerge, men til dels også på serotonerge synaptiske terminaler. Begge midlene har betydelig, men forbigående sedativ-hypnotisk virkning (1).

Jamfør den godkjente norske preparatomatalen (SPC) til mianserin har legemiddelet indikasjonene endogen depresjon av uni- og bipolar type, samt reaktive, neurotiske og symptomatiske depresjoner som ikke har reagert tilfredsstillende på annen behandling (2). Mirtazapin er indisert til voksne for behandling av depressive episoder ifølge legemiddelets godkjente norske preparatomtale (SPC) (3).

Begge midlene har betydelig, men forbigående sedativ-hypnotisk virkning (4). Bruk av legemidlene som hypnotikum/sedativum er omtalt av RELIS flere ganger tidligere (4, 5). Det foreligger per i dag svært lite datamateriale på bruk av antidepressiva, inkludert mianserin/mirtazapin, mot søvnvansker. På bakgrunn av sparsom dokumentasjon er det derfor vanskelig å gi sikker og konkret informasjon hva gjelder effektive doser, mulig toleranseutvikling og sikkerhet knyttet til slik bruk. En fordel er at de ikke er like vanedannende som klassiske hypnotika (6).

I følge Norsk legemiddelhåndbok kan både mianserin og mirtazapin institueres med 30 mg om kvelden som startdose. Ved bruk mot depresjoner må man ofte trappe opp mianserin til en døgndose på 90 mg, mens det for mirtazapins vedkommende ofte er tilstrekkelig med 30 mg daglig (1). I en tidligere RELIS-utredning ble det reist spørsmålstegn ved om mirtazapin i dose på 15 mg kan være mer sederende enn 30 mg, da dette er observert klinisk, men man konkluderte med at man har lite dokumentasjon for dette og at det derfor er usikkert (7). Mirtazapin er i en studie funnet å gi bedret søvn helt ned i doser på 7,5 mg (8).

Søvnforstyrrelser etter traumatisk hjerneskade er hyppig, hvor insomni er rapportert hos 30-70% av pasientene. En rekke medikamenter som brukes mot søvnvansker, inkludert de fleste antidepressiva, har uttalt antikolinerg effekt og kan være uheldige hos pasienter med traumatisk hjerneskade (9, 10). Mianserin og mirtazapin har liten til ingen antikolinerg virkning (2, 3). Ved gjennomgang av tilgjengelig litteratur og oppslagsverk har vi ikke funnet noe som tilsier at pasienter med traumatisk hjerneskade skal ha høyere dosere av mianserin eller mirtazapin.

KONKLUSJON
Mianserin og mirtazapin er antidepressiva som har sedativ-hypnotisk effekt. Søvnvansker er vanlig hos pasienter med traumatisk hjerneskade. Vi anbefaler at pasienter med slike skader, og som vurderes å ha behov for en av disse legemidlene, behandles etter vanlige doseringsanbefalinger, der man starter forsiktig og eventuelt trapper opp.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Reseptorantagonister. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 22. desember 2015).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mianserin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 3. mai 2016).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mirtazapin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 27. januar 2017).
  4. RELIS database 2017; spm.nr. 4823, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  5. RELIS database 2013; spm.nr. 4682, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  6. RELIS database 2016; spm.nr. 10870, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. RELIS database 2003; spm.nr. 2548, RELIS Vest. (www.relis.no)
  8. Karsten J, Hagenauw LA et al. Low doses of mirtazapine or quetiapine for transient insomnia: A randomised, double-blind, cross-over, placebo-controlled trial. Journal of Psychopharmacology 2017; 31(3), 327-37.
  9. Beetar JT, Guilmette TJ et al. Sleep and pain complaints in symptomatic traumatic brain injury and neurologic populations. Archives of physical medicine and rehabilitation 1996; 77(12), 1298-302.
  10. Vaishnavi S, Rao V et al. Neuropsychiatric problems after traumatic brain injury: unraveling the silent epidemic. Psychosomatics 2009; 50(3), 198-205.