Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av sovemidler/beroligende midler ved søvnapné.



Fråga: Bruk av sovemidler/beroligende midler ved søvnapné er kontraindisert; jfr. pakningsvedlegget for Stilnoct(R) [Zolpidem] og Apodorm(R) [nitrazepam]. Hvor alvorlig søvnapné er det snakk om for at legemidlene skal være kontraindisert?

Svar: Søvnapné er en søvnindusert respirasjonsforstyrrelse som ofte er beskrevet som obstruktiv, sentral eller blandet. Obstruktiv søvnapné skyldes for eksempel at tunge eller forstørrede tonsiller forhindrer luftveiene. Ved sentral søvnapné opphører nasal og oral respirasjon på grunn av svikt i respirasjonssenteret. Ved blandet søvnapné opphører sentral respirasjon etterfulgt av obstruksjon (1).

Flere legemiddelkataloger oppgir at sedativa og hypnotika er kontraindisert hos pasienter med søvnapné.
Det opplyses også at hypnotiske doser av benzodiazepiner reduserer muskeltonus i de øvre luftveier (respiratorisk depresjon) og reduserer ventilatorisk respons til hypoksi. Dette medfører at episoder med apné kan forverre alveolær hypoksi, og gi pulmonær hypertensjon med økt belastning på hjertet (2,3). Av den grunn er hypnotika kontraindisert spesielt ved søvnapné som er av obstruktiv karakter (3).

Det opplyses i litteratur at alle sentralstimulerende legemidler med depressiv effekt som inkluderer mange anxiolytika, hypnotika, narkotika og alkohol bør unngås ved søvnapné, uansett type (1).
Sedativa og hypnotika anbefales heller ikke til pasienter som snorker regelmessig. Det skyldes at partiell luftveisobstruksjon kan føre til obstruktiv søvnapné (3).

Kontrollerte studier med korttidsvirkende benzodiazepiner og benzodiazepinlignenede hypnotika, inkludert triazolam, zolpidem og zaleplon, viser at legemidlene kan brukes hos selekterte pasienter med mild til moderat kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) uten hyperkapni på dagtid.

Det finnes derimot lite tilgjengelige data på bruken av disse legemidlene til pasienter med obstruktiv søvnapné (4). En foreløpig undersøkelse som er gjort viser at zaleplon ikke påvirker respirasjonsfunksjonen hos pasienter med mild til moderat søvnapné (4). En kasus rapporterer at 30 mg flurazepam fremskynder obstruktiv søvnapné hos en pasient (6). En annen kasus viser en økning i apnéindeks fra 33 til 42 i en gruppe med 3 pasienter med obstruktiv apné (7).

En hypotese er at hypokapni er en viktig faktor ved sentral søvnapné. Dersom dette er tilfellet vil en økning av arterielt PCO2 kunne forhindre eller redusere sentral apné. En del kliniske studier har vist at hypnotika (benzodiazepiner) oppfyller denne rollen ved å redusere antall oppvåkninger under nattesøvn (8). En studie viser at triazolam reduserer antall apné-episoder hos et utvalg pasienter med sentral søvnapné (5). Disse observasjonene må imidlertid bekreftes i flere større kliniske studier.

Konklusjon
Litteratur viser at bruk av hypnotika gir negative effekter hos pasienter med søvnapné.
Flere enkeltstudier viser derimot at lave doser av korttidsvirkende benzodiazepiner og benzodiazepinlignende hypnotika ser ut til å tolereres godt ved mild til moderat søvnapné. Datagrunnlaget er imidlertid for spinkelt til å kunne gi klare anbefalinger om bruk av disse medikamentene.

Referenser:
  1. Herfindal ET, Gourley DR, editors. Textbook of Therapeutics: Drug and Disease Management 1996; 6th ed.: 1139-40.
  2. Speight TM, Holford NHG, editors. Avery's Drug Treatment 1997; 4th ed: 1443-4.
  3. Hobbs WR, Rall TW, Verdoorn RA, editors. Hypnotics and Sedatives; Ethanol. In: Goodman Gilman A, editor. The Pharmacological basis of therapeutics 1996; 9th ed.: 367, 385.
  4. George CF. Perspectives on the management of insomnia in patients with chronic respiratory disorders. Sleep 2000; 23 Suppl 1: 31-8.
  5. Bonnet MH et al. The effect of triazolam on arousal and respiration in central sleep apnea patients. Sleep 1990; 13: 31-41.
  6. Mendelson WB et al. Flurazepam-induced sleep apnea syndrome in a patient with insomnia and mild sleep-related respiratory changes. J Nerv Ment Dis 1981; 169: 261-4.
  7. Guilleminault C et al. Aging and sleep apnea: action of benzodiazepine, acetazolamide, alcohol and deprivation in a healthy elderly group. J Gerontol 1984; 39: 655-61.
  8. Hanly P. Hypnotics should never be used in patients with sleep apnea. J Psycosom Res 1993; 37(Suppl 1): 59-65.