Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Degenerative retinopatier og antipsykotika



Fråga: Det er kjent at tioridazin kan gi degenerative retinopatier, men kan også andre antipsykotika gi dette (1)? En pasient behandlet med kvetiapin og paliperidon (Trevicta) har fått påvist retinitis pigmentosa. Kan dette være assosiert til pasientens bruk av antipsykotika?

Svar: Pigmentær retinopati (retinitis pigmentosa) og avleiringer i linsen eller hornhinnen som fører til katarakt er de primære okulære tilstandene rapportert for førstegenerasjons antipsykotika. Blant førstegenerasjons antipsykotika er fenotiazinene, slik som for eksempel tioridazin, generelt funnet å ha den høyeste risikoen for disse bivirkningene. Til tross for forskjellene i risiko for okulære bivirkninger, har alle første generasjons antipsykotika den samme anbefalingen om årlig forespørsel om visuelle problemer og en okulær undersøkelse hvert andre år hos pasienter opp til 40 år og årlig deretter (2).

Når det gjelder andregenerasjons antipsykotika har vi ikke funnet retinitis pigmentosa beskrevet som en bivirkning av disse. Bekymring for grå stær (katarakt) hos pasienter som står på andregenerasjons antipsykotika er i hovedsak basert på en kjent risiko forbundet med førstegenerasjons antipsykotikumet klorpromazin. Etterfølgende populasjonsbaserte studier har ikke påvist noen økt risiko med kvetiapin eller andre andregenerasjons antipsykotika (3).

UpToDate angir at til tross for manglende dokumentasjon på risiko anbefales pasienter som tar kvetiapin, en undersøkelse med slitlampe kort tid etter at behandlingen er startet og deretter hvert halvår. Mer generelt anbefales øyeundersøkelser hvert andre år hos yngre pasienter på andregenerasjons antipsykotika og årlig hos pasienter over 40 år (3).

I den norske godkjente preparatomtlaen (SPC) til kvetiapin finner vi ikke en slik anbefaling om øyeundersøkelse. Sløret syn er vel og merke angitt som en vanlig (<10%) bivirkning av kvetiapin, uten at det er spesifisert nærmere hva det kan skyldes (4). I preparatomtalen til paliperidon er følgende øyesykdommer angitt som mindre vanlige bivirkninger (1%); tåkesyn, konjunktivitt og tørre øyne, mens glaukom, forstyrrelse av øyebevegelser, øyerulling, fotofobi, økt tåreproduksjon og okulær hyperemi er angitt som sjeldne bivirkninger (<0,1%) (5). Retinopatier, inkludert retinitis pigmentosa er ikke nevnt i noen av preparatomtalene. Ved søk i anerkjente litteraturdatabaser finner vi heller ingen studier eller kasustikker som beskriver en sammenheng mellom bruk av kvetiapin og/eller paliperidon og utvikling av retinitis pigmentosa.

I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det kun fire rapporter hvor MedDRA-termen retinitis pigmentosa (prefered term; PT) er satt i mistenkt sammenheng med bruk av kvetiapin og kun to rapporter hvor den er satt i mistenkt sammenheng med bruk av paliperidon. Det er ikke gitt ytterligere detaljer som kan hjelpe i årsaksvurderingen i disse rapportene (6). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er generelt mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene.

Det er vanskelig på bakgrunn av de gitte opplysningene å vurdere sannsynligheten for en årsakssammenheng mellom kvetiapin og/eller paliperidon og utvikling av retinitis pigmentosa hos den aktuelle pasienten. Generelt vil en nær tidsmessig sammenheng mellom oppstart eller doseøkning av legemidlet og debut av bivirkningen styrke årsakssammenhengen, men det er heller ikke ukjent at bivirkninger kan oppstå lenge etter oppstart med et legemiddel. Likeledes vil opphør av bivirkningen ved seponering av legemidlet, og eventuelt residiv ved reeksponering være viktig for å sikkert knytte en bivirkning til et legemiddel. Reeksponering vil ikke alltid være etisk eller medisinsk forsvarlig, og ikke alle bivirkninger er reversible. Et annet viktig moment er utelukkelse av andre mulige årsaker.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

KONKLUSJON
Det er vanskelig på bakgrunn av de gitte opplysningene å vurdere sannsynligheten for en årsakssammenheng mellom kvetiapin og/eller paliperidon og utvikling av retinitis pigmentosa hos den aktuelle pasienten. Retinitis pigmentosa er ikke beskrevet i de respektive preparatomtalene og vi finner heller ikke bekreftelse på en slik sammenheng ved søk i anerkjente medisinske litteraturdatabaser. Vi kan likevel ikke utelukke en sammenheng.

Referenser:
  1. Fornaro P, Calabria G et al. Pathogenesis of degenerative retinopathies induced by thioridazine and other antipsychotics: a dopamine hypothesis. Doc Ophthalmol 2002; 105(1); 41-9.
  2. Jibson MD. First-generation antipsychotic medications: Pharmacology, administration, and comparative side effects. Version 15.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. mars 2017).
  3. Jibson MD. Second-generation antipsychotic medications: Pharmacology, administration, and side effects. Version 26.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2017).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seroquel. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 14. september 2016).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Trevicta. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 10.oktober 2017).
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 16. januar 2018).