Behandling av tics
Fråga: En farmasøyt angir at en pasient har brukt tiaprid (Tiapridex) mot tics, men på grunn av avtagende effekt bruker pasienten nå haloperidol (Haldol). Finnes det noen nyere preparater mot tics med god virkning?
Svar: Motoriske eller verbale tics kan være del av Tourette syndrom, komorbiditet til andre psykiatriske og nevrologiske lidelser som tvangslidelse eller ADHD, eller opptre isolert. Ved tics som komorbiditet vil optimalisering av behandling av grunnlidelsen (for eksempel tvangslidelse) også kunne gi en bedring av tics. Ved spesifikk behandling av tics benyttes ofte dopaminantagonister, altså antipsykotika. Tradisjonelt har haloperidol vært mye brukt, og det er det eneste legemidlet med tics som godkjent indikasjon i Norge (1).
Tidligere var førstegenerasjons lavdose antipsykotika, som haloperidol eller pimozid, førstevalg ved behandling av tics (2). De er best studert, har vært i bruk i mange tiår og har best dokumentert effekt. Likevel brukes i dag risperidon, et annengenerasjons antipsykotika, som førstevalg på grunn av langt mindre bivirkninger, spesielt mindre ekstrapyramidale symptomer (3).
Andre antipsykotika, som ziprasidon, olanzapin, quetiapin og aripripazol, kan også brukes. Det foreligger begrenset dokumentasjon på disse medikamentene. Særlig i de tilfellene der pasienten går markant opp i vekt ved å bruke risperidon, kan aripripazol være et alternativ (2).
Alfa-2-agonister, som klonidin, reduserer frigjøringen av noradrenalin i hjernebarken. Optimal effekt på tics av en gitt dose ses først etter fire-seks uker, og det kan ta opptil 10-12 uker å prøve ut medikamentet. Virkningen kan avta etter omtrent ni måneder. Klonidin har moderat effekt mot tics og kan gi tics-reduksjon i 20-40% av tilfellene, men har generelt en mer godartet bivirkningsprofil enn antipsykotika, spesielt med tanke på langtidseffekter som tardive dyskinesier. Klonidin har best dokumentert effekt når tics forekommer samtidig med symptomer på tvangslidelse og/eller hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD (4). En ulempe med klonidin er kort virketid, slik at legemidlet må doseres tre-fire ganger i døgnet. Internasjonalt benyttes også guanfasin, som er en annen alfa-2-agonist, som kan doseres en-to ganger i døgnet og dertil gir mindre sedative bivirkninger enn klonidin (3).
Ved tics i få lokalisasjoner, og spesielt ved dystonipreg, kan injeksjoner med botulinumtoksin være et godt alternativ til systemiske legemidler (1).
I en tidligere RELIS utredning fra 2011 ble tetrabenazin nevnt som et alternativ omtalt i internasjonal litteratur. Tetrabenazin er en presynaptisk hemmer av monoamin-transportproteinet VMAT2, og virker ved å tømme nerveterminalen for dopamin og til en viss grad også andre monoaminer. Legemidlet synes ikke å gi tardive dyskinesier, men depresjon er sett som bivirkning hos 7-8% av pasientene (1). Per i dag finnes det fortsatt lite data om bruk av tetrabenazin ved tics (5).
KONKLUSJON
I dag er risperidon, et annengenerasjons antipsykotikum, førstevalg ved tics. Alternativt kan alfa-2-agonister prøves. Botulinumtoksin-injeksjoner kan være av nytte ved tics i få lokalisasjoner. Det er opp til behandlende lege å vurdere hvilken behandling som skal brukes og eventuelt prøves ut hos denne pasienten.
- RELIS database 2011; spm.nr. 3795, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Plessen K.J., Weidle B. Tics og Tourettes Syndrom. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2016/Veileder i BUP. http://www.legeforeningen.no (Sist oppdatert: 07. juli 2016)
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Tics og Tourettes syndrom. http://legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 22. desember 2015).
- RELIS database 2009; spm.nr. 5665, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Chen JJ, Ondo WG et al. Tetrabenazine for the treatment of hyperkinetic movement disorders: a review of the literature. Clin Ther. 2012 Jul; 34(7): 1487-504.