Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Doksepin mot urticaria og munntørrhet.



Fråga: En pasient med plagsom urticaria har ikke hatt effekt av antihistaminer, men er nå blitt satt på Sinequan® [doksepin] av sin lege. Dette har effekt på urticaria i følgen pasienten, men hun blir også svimmel, trett og tannlegen er bekymret for munntørrheten som sannsynligvis er en bivirkning av doksepin-behandlingen. Finnes det et annet preparat som har mindre munntørrhet som bivirkning, men som kan hjelpe på urticaria?

Svar: Sinequan® [doksepin] er et tricyklisk antidepressivum som ikke er indikert ved urticaria, men ved endogene depresjoner (1).

En oversiktsartikkel fra 1994 (2) konkluderer med at allergisk og legemiddelindusert urticaria responderer når man fjerner allergenet eller seponerer legemiddelet, mens kronisk idiopatisk urticaria skal behandles med ikke sederende antihistaminer. Om dette ikke har effekt kan histamin-H2-antagonister forsøkes. Blant andrelinjepreparater er blant annet doksepin, men de mest anvendte og effektive angis å være kortikosteroider.

En annen oversiktsartikkel fra 1997 (3) angir at doksepin 10 mg/døgn virker å både ha effekt og være godt tolerert for pasienter med urticaria som ikke responderer på behandling med konvensjonelle antihistaminer. Dette er en doksepindosering som er betydelig lavere enn ved antidepressiv behandling. Det spekuleres i om det er en mer potent blokkering av spesielt histamin-H1-reseptorer, men også muskarinerge og histamin-H2-reseptorer, som er mekanismen for denne effekten (3,4).

Hvorvidt pasienten skal endre terapi for sin urticaria er en sak mellom behandlende lege, tannlege og pasient.

Konklusjon
Tannlegen bør ta kontakt med legen, etter pasientens samtykke, og diskutere sine bekymringer ad pasientens munntørrhet slik at legen kan endre terapi om det er nødvendig.

Referenser:
  1. Felleskatalog 2000; 1446-8.
  2. Ormerod AD. Urticaria, recognition, causes and treatment. Drugs 1994; 48(5): 717-30.
  3. Smith PF, Corelli RL. Doxepin in the management of pruritus associated with allergic cutaneous reactions. Ann Pharmacother 1997; 31(5): 633-5.
  4. Figueiredo A, Ribeiro CA et al. Mechanism of action of doxepin in the treatment of chronic urticaria. Fundam Clin Pharmacol 1990; 4(2): 147-58.