Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bør asymptomatisk bakteriuri behandles før ortopedisk kirurgi?



Fråga: Farmasøyt stiller spørsmål om man bør behandle asymptomatisk bakteriuri (ABU) hos pasienter som skal få utført ortopediske operasjoner, for eksempel innsettelse av proteser etter hoftebrudd? Er det dokumentert hvilken innvirkning antibiotikabehandling på et slikt grunnlag vil påvirke postoperativt forløp? Hva har en positiv urinstix å si for prognosen? Vil innsetting av antibiotika påvirke prognosen?

Svar: Asymptomatisk bakteriuri
Asymptomatisk bakteriuri (ABU) gir ingen symptomer, men påvises ved funn av >100 000 kolonidannende enheter/mL med samme resistensmønster i to påfølgende urinprøver. Dersom prøven er tatt ved hjelp av kateter senkes kravet til >100 koloniformende enheter/ mL urin (1). Funn av samme bakterie og resistensmønster i begge prøvene angir asymptomatisk bakteriuri med 95% sannsynlighet (2). Urinstix er ikke regnet som egnet metode for å verifisere tilstand (1). ABU veriferes ved urindyrkning med resistensbestemmelse.

ABU er relativt vanlig forekommende i populasjonen. Hos jenter i førskolealderen er prevalensen 1-2% og hos eldre kvinner 6-10%. Det forekommer sjeldent hos menn. Hos pasienter med langtidskateter og intermitterende kateter forekommer ABU henholdsvis 100% og 50% (2). ABU har i store studier ikke vist økt sykelighet eller dødelighet (1). En oversiktsstudie har vist at antibiotikabehandling mot ABU ikke var til klinisk nytte (2). Bakterier som isoleres ved ABU er ofte lavvirulente og beskytter trolig mot etablering av mer virulente bakterier i urinveiene. Samme bakterie kan være tilstede i flere år uten å medføre urinveisinfeksjon eller dårligere nyrefunksjon (1).

Screening
Det er kun indisert å screene og behandle ABU under tidlig (<3 mnd) graviditet, før transuretral reseksjon av prostata, og før annen urologisk intervensjon som medfører traumatisk slimhinneblødning. Det har vært diskutert om nyretransplanterte med ABU skal behandles. Screening skal gjennomføres og anbefales bare hvis antibiotikabehandling kan bli aktuelt. Det foreligger for lite dokumentasjon på området til å komme med sterke anbefalinger. Pasienter som skal gjennomgå ortopedisk kirurgi og ikke har symptomer fra urinveiene, skal ikke screenes for tilstanden (1).

Prognose
RELIS har tidligere utredet spørsmål om ABU og behandling før kirurgiske inngrep (3). Det vises til en prospektiv, randomisert studie der forekomsten av postoperativ infeksjon ble undersøkt hos 471 pasienter som gjennomgikk hoftekirurgi, der det ble konkludert med følgende: Insidensen av hofteartroplastikkinfeksjoner ble estimert til varierende fra 0,3-7,2% hvorav kun 13% av disse igjen ble vist å ha infeksjonsfokus fra urinveiene. Risiko for proteseinfeksjon fra urinveisfokus beregnes derfor til 0,004-0,19%. Man må behandle et stort antall pasienter for å forebygge en postoperativ infeksjon med fokus fra urinveiene (3).

En nyere metaanalyse og en systematisk litteraturgjennomgang bekrefter at det ikke ser ut til å gi helsegevinst å behandle ABU før artroplastikk. Dyrkning av bakteriekulturer viser at det er oppvekst av forskjellige typer bakterier ved preoperativ ABU og postoperativ proteseinfeksjon. Preoperativ ABU gir en økt risiko for postoperativ proteseinfeksjon, men årsakssammenheng er ikke direkte eller sterk. Man kan anta at ABU er et uttrykk for et generelt nedsatt immunforsvar, som gir økt risiko for infeksjon generelt sett (4-6). Man har ikke funnet at preoperativ antibiotikabehandling mot ABU forebygger postoperativ proteseinfeksjon (5, 6).

KONKLUSJON
Screening og behandling av asymptomatisk bakteriuri er ikke anbefalt hos pasienter som skal gjennomgå ortopediske operasjoner, som for eksempel artroplastikk.

Referenser:
  1. Helsedirektoratet. Asymptomatisk bakteriuri.http://www.helsedirektoratet.no/ (Søkedato 16.mars 2018).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Asymptomatisk bakteriuri. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 17. oktober 2017).
  3. RELIS database 2013; spm.nr. 4703, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  4. Mayne AIW, Davies PSE et al. Antibiotic treatment of asymptomatic bacteriuria prior to hip and knee arthroplasty: A systematic review of the literature. Surgeon 2017 (Epub ahead of print).
  5. Wang C, Yin D et al. Current evidence does not support systematic antibiotherapy prior to joint arthroplasty in patients with asymptomatic bacteriuria-a meta analysis. Int Orthop 2018; 42(3): 479-85.
  6. Sousa R, Munoz-Mahamud E et al. Is asymptomatic bacteriuria a risk factor for prosthetic joint infection. Clin Infect Dis 2014; 59(1): 41-7.