Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antibiotika rektalt til barn.



Fråga: Hvorfor finnes det ikke antibiotikasuppositorier til barn? Et barn skulle behandles med Keflex® [cefaleksin], men kunne ikke ta dette oralt. Finnes cefaleksin som stikkpiller, eller kan mikstur gis rektalt?

Svar: RELIS har tidligere også fått spørsmål om antibiotika i stikkpilleformulering til barn, den gang med fokus på penicilliner (1,2). I Sverige er ampicillin registrert som stikkpiller (Doktacillin ®) 125 mg og 250 mg. Årsaken til at antibiotika bare unntaksvis finnes på markedet i stikkpilleform er fremfor alt usikkerhet om absorpsjonsforhold i endetarmen. Påvirkning av den lokale bakterieflora, lokalirritasjon på slimhinnene og fysikalsk-kjemiske egenskaper som kan vanskeliggjøre formulering er også mulige årsaker. Sist, men ikke minst, er etterspørsel og inntjeningspotensiale hos legemiddelprodusentene en faktor som ikke favoriserer tilgangen på antibiotika i stikkpilleform.

I følge produsenten av Keflex® kjenner de ikke til at cefaleksin er produsert som stikkpiller, og har heller ikke gjort undersøkelser på administrasjon av Keflex® mikstur rektalt (3). RELIS har heller ikke funnet opplysninger om dette i medisinske databaser eller litteratur.

Det er gjort undersøkelser i Japan på ceftizoksim, et annet cefalosporin som ikke er registrert i Norge per mai 2001, som stikkpiller til barn (4-7). Dog er ingen av disse beskrevet i artikler på annet språk enn japansk, og sammendraget på engelsk er dessverre dårlig på den mest omfattende studien (6). Denne studien omfattet 157 barn i alderen 1-6 år og beskriver "gode" resultater med ceftizoksim stikkpiller 125 mg og 250 mg.

En mindre japansk studie med 6 pasienter har konkludert med at cefoksitin stikkpiller er godt tolerert, og at absorpsjonen kan økes ved tilsetning av natriumsalicylat og en ikke-ionisk overflateaktiv komponent (Brij 35) (8).

I dyrestudier på kanin (9) er det gjort forsøk med cefotaksim, ceftazidim og cefoksitin stikkpiller med tilsetning av natriumlaurylsufat. Mens det er gjort forsøk med ceftriakson i suspensjon til rektal administrasjon på liten pelsape (10).

En forutsetning for behandling med antibiotikum er naturligvis at bakteriestammen som forårsaker infeksjonen er følsom, eller antas være følsom for valgt antibiotikum. Dermed vil man neppe kunne basere seg på å bruke antibiotikum som stikkpiller i stor grad så lenge det finnes så få slike formuleringer i kommersiell produksjon. Apotekproduksjon på bestilling vil også være tid- og ressurskrevende da nye formuleringer må kontrollerers for fysikalsk-kjemiske egenskaper, stabilitet, holdbarhet og frisettelse av virkestoff. Samtidig trengs det studier på (rektal) absorpsjon av nye formuleringer og sikkerhetsstudier med tanke på bivirkninger, før man kan basere seg på disse som terapi. Dette er særlig viktig for stikkpiller siden aborpsjonen er svært varierende og usikker.

Alternative løsninger for barn som har problemer med å svelge tabletter/kapsler eller mikstur av antibiotika kan være å "maskere" vond smak med mat, der samtidig inntak av mat ikke er kontraindisert. Det fins ikke holdepunkter for at mikstur gitt rektalt er et sikkert alternativ, da dette vanligvis ikke er vitenskapelig undersøkt med tanke på blant annet absorpsjon for antibiotika. Utover dette er injeksjon eneste alternativ for de antibiotika som er formulert slik.

Konklusjon
Litteraturen indikerer at det er mulig å formulere i alle fall noen cefalosporiner som stikkpiller, og at man kan forvente en viss effekt av disse. Samtidig vil fraværet av slike preparater på markedet så lenge etter disse undersøkelsene (1985-1991) indikere at etterspørselen og eventuelle andre faktorer ikke gjør dette interessant for produksjon hos legemiddelprodusentene. Eventuell apotekproduksjon bør være avhengig av at det finnes studier som bekrefter formulering og effekt. I følge produsenten av Keflex® [cefaleksin] fins det ikke studier på dette preparatet gitt rektalt.

Referenser:
  1. RELIS database 1999; 1123, RELIS Sør.
  2. RELIS database 2000; 1502, RELIS Sør.
  3. Konsulent. Eli Lilly Norge AS, pers. medd. 10. mai 2001.
  4. Nakasawa S, Sato H et al. Fundamental and clinical studies of ceftioxime rectal suppositories in the field of pediatrics (Japansk). Jpn J Antibiot 1985; 38(10): 2863-76.
  5. Kuno K, Yafuso M et al. The clinical evaluation of ceftioxime suppositories in the pediatric field (Japansk). Jpn J Antibiot 1985; 38(10): 2897-902.
  6. Motohiro T, Kawakami A et al. Fundamental and clinical studies of ceftioxime suppositories in children (Japansk). Jpn J Antibiot 1985; 38(10): 2977-3012.
  7. Sato T, Ueda K et al. Clinical studies of ceftioxime sodium suppositories in the field of pediatrics (Japansk). Jpn J Antibiot 1985; 38(10): 3057-64.
  8. Davis SS, Burnham WR et al. Use of adjuvants of rectal absorption of cefoxitin in humans. Antimicrob Agents chemother 1985; 28(2): 211-5.
  9. Bahia MF. Absorption of some cephalosporins by rectal route in rabbits. Boll Chim Farm 1991; 130(4): 128-32.
  10. Beskid G, Unowsky J et al. Enteral, oral and rectal absorption of ceftriaxone using glyceride enhancers. Chemotherapy 1988; 34(2): 77-84.