Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Tyreoiditt av lisdeksamfetamin



Fråga: Kan lisdeksamfetamin (Elvanse) gi ikke-autoimmun tyreoiditt som bivirkning? En kvinne omkring 40 år har fått tyreoiditt etter å ha brukt lisdeksamfetamin i over ett år. Hun hadde initialt stort vekttap (20 kg) på grunn av nedsatt appetitt med gjentatte normale stoffskifteprøver. Ingen annen årsak enn mulig bivirkning av lisdeksamfetamin ble funnet ved utredning. Vekten er nå stabilisert, men pasienten fikk påvist hypertyreose med negative tester for antistoffer mot TSH-reseptorene (TRAS) og peroksidase (anti-TPO). Scintigrafi viser tyreoditt. Tilstanden er uvanlig i følge endokrinolog, med forventet spontan regresjon i løpet av seks måneder. Er dette en mulig bivirkning av lisdeksamfetamin?

Svar: Redusert appetitt og påfølgende vekttap er svært vanlige (<10%) bivirkninger av lisdeksamfetaminbehandling. Tyreoditt er ikke omtalt i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for lisdeksamfetamin, men hypertyreose eller tyreotoksikose er kontraindikasjon for behandling med lisdeksamfetamin, og andre sentralstimulantia som benyttes ved ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse. Sikkerhet og effekt av lisdeksamfetamin til voksne har ikke blitt tilstrekkelig undersøkt, og behovet for pågående behandling av voksne bør derfor vurderes regelmessig og gjennomføres minst årlig (1).

Vi har ikke funnet beskrivelse av tyreoiditt i forbindelse med behandling med verken lisdeksamfetamin eller andre amfetaminderivater ved søk i medisinsk litteratur (PubMed, EMbase), eller i bivirkningsoppslagsverk (2).

I Verdens helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* foreligger det kun et tyvetalls rapporter hvor tyreoideapåvirkning er satt i mistenkt sammenheng med bruk av lisdeksamfetamin. De fleste av disse rapportene er fra pasienter i USA, og flere omhandler hypotyreose enn hypertyreose (3). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene.

Tyreoiditter er de hyppigste sykdomstilstandene i skjoldkjertelen, og forekommer vesentlig hyppigere hos kvinner enn hos menn (4). Ved vedvarende hypertyreose bør lisdeksamfetamin seponeres, og pasientens videre behandlingsbehov vurderes (1). Dette kan være utfordrende da symptomer ved høyt stoffskifte kan forveksles med symptomer ved ADHD (5).

KONKLUSJON
Det foreligger ikke dokumentasjon som indikerer at lisdeksamfetaminbehandling kan gi tyreoiditt. Dette betyr ikke at en eventuell sammenheng kan sikkert utelukkes, men andre årsaker til pasientens tyreoiditt bør også vurderes. Lisdeksamfetamin og andre sentralstimulantia er kontraindisert ved hypertyreose.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Elvanse. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. mai 2018).
  2. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 2: 881-2.
  3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 4. juli 2018).
  4. Norsk elektronisk legehåndbok. Tyreoiditt. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 7. juni 2015).
  5. Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging IS-2062. (Utgitt: desember 2014, sist oppdatert: 13. juni 2018).