Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Atomoksetin og migrene



Fråga: En pasient i 40-årene med ADHD diagnostisert i voksen alder har hatt kjent migrene fra tidligere, men sjeldent plaget. Det ble startet opp behandling metylfeindat (Ritalin) kapsler dose 10 mg, med effekt på konsentrasjon, hun kjente seg klarere i hodet, men fikk bivirkninger i form av lett hodepine, økt irritabilitet og lettere sinne. Da dosen ble økt til 20 mg opplevde hun å få svært sterk hodepine, høyresidig facialisparese med sensibilitetsutfall, dysartri, afasi og nedsatt kraft i høyre overekstremitet. Hodepinens karakter var pulserende frontal med flimring i synsfeltet høyre side. Begynnende bedring omtrent to timer etter debut, men symptomene vedvarte til dagen etter, foruten hodepinen. Hun var innlagt på slagavdeling, men CT caput viste ingen aktuell patologi. MR caput også normal. Det ble av nevrolog konkludert med symptomer av sannsynlig migrenøs etiologi og ikke utelukkende utløst av metylfenidat. Pasienten hadde ingen sekveler eller migreneanfall det neste halvåret. Hun bruker ingen medikamenter. Pasienten ønsker et nytt forsøk på medikamentell behandling, dersom det er tilrådelig. Metylfenidat anses som lite aktuelt å forsøke på nytt og man forventer liknende bivirkninger på andre sentralstimulerende medikamenter. Kan atomoksetin (Strattera) være et alternativ?

Svar: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for metylfenidat (Ritalin) er migrene angitt som en svært sjelden (<0,01%) bivirkning (1). For atomoksetin er migrene en kjent, mindre vanlig (<1%) bivirkning, mens hodepine er en kjent, vanlig (<10%) bivirkning (2). Monografidatabasen Micromedex omtaler ikke migrene som kjent bivirkning av atomoksetin, men angir hodepine med en insidens på 19% blant barn, og at 0,1% av barn og ungdom seponerte behandlingen med årsak i hodepine i kliniske studier. Det er ikke oppgitt data for voksne (3).

RELIS har tidligere fått spørsmål om hodepine og kvalme med debut en tid etter oppstart av atomoksetin, uten at det ble funnet noe om dette ved søk i aktuell litteratur. Det ble angitt at i placebo-kontrollerte, randomiserte, kliniske studier av voksne pasienter er hodepine en av de hyppigst rapporterte bivirkningene, men ikke med høyere frekvens enn ved placebo (4).

Ved søk i litteraturdatabaser har vi ikke funnet dokumentasjon som beskriver hendelser med migrene. Forekomsten av hodepine er omtalt i studier der atomoksetin inngår i kombinasjonsbehandling, studier med kort varighet og der atomoksetin er benyttet hos barn (5).

KONKLUSJON
For atomoksetin er migrene en kjent, mindre vanlig (<1%) bivirkning, mens hodepine er en kjent, vanlig (<10%) bivirkning. Vi har ikke funnet studier eller enkeltrapporter som beskriver hendelser med migrene relatert til behandling med atomoksetin. Atomoksetin kan vurderes som et alternativ for denne pasienten.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. november 2017).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Strattera. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. april 2016).
  3. Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Atomoxetine. In: Micromedex® 2.0. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. august 2018).
  4. RELIS database 2017; spm.nr. 11941, RELIS Vest (www.relis.no).
  5. Greenhill LL, Newcorn JHJ, et al. Effect of Two Different Methods of Initiating Atomoxetine on the Adverse Event Profile of Atomoxetine. Child Adolesc. Psychiatry 2007; 46(5).