Sentralstimulerende og bilkjøring
Fråga: En pasient med kjent ADHD bruker metylfenidat (Medikinet) regelmessig med fortsatt god effekt og uten bivirkninger, ingen andre legemidler. Vil pasientens bruk av metylfenidat ha betydning på noen måte med tanke på øvelseskjøring/sertifikat?
Svar: Ved øvelseskjøring regnes både elev og ledsager/lærer som fører av kjøretøyet. Førerkortforskriftens helsekrav gjelder altså også for en som skal øvelseskjøre.
Vi har tidligere svart på førerkortregler ved ADHD og bruk av metylfenidat (1):
Helsekrav for førerkort ved hyperkinetiske forstyrrelser (ADD og ADHD)
For personer med hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse vil førerkort vanligvis kunne utstedes for alle førerkortklasser i et gitt antall år av gangen. Forutsetningen for utstedelse er at det foreligger en klar anbefaling og en attest fra behandlende lege/psykolog, at det er god kognitiv funksjonsevne og at det ikke er samtidig sykdom eller rusmiddelbruk som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko. Helsekravene er ikke oppfylt dersom oppmerksomhetsforstyrrelsen er så uttalt at det vurderes å medføre trafikkfare (1-3).
Ved hyperkinetisk forstyrrelse med atferdsforstyrrelse, kan det foreligge en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko. Legen/psykologen må derfor i slike tilfeller vurdere individuelt om symptomene er i en slik grad at kjøreevnen påvirkes vesentlig, etter visse kriterier nevnt i førerkortveilederen fra Helsedirektoratet og forskrift om førerkort. I slike tilfeller er virksom behandling med sentralstimulerende medisin en forutsetning for, ikke en kontraindikasjon mot, føring av motorvogn (1-3).
Sentralstimulerende midler og bilkjøring
Ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen er et generelt helsekrav for førerkort at alkohol, rusmidler eller legemidler ikke skal brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko. Dersom pasienten grunnet slik medikamentbruk, sykdom eller annen helsesvekkelse ikke er i stand til å kjøre på en trafikksikker måte, må han/hun ikke føre motorvogn. Pasienten har altså også et ansvar for å vurdere egen skikkethet til bilkjøring, mens legen har et ansvar for å gi melding til fylkesmannen dersom helsekravene ikke vurderes å være oppfylt (1).
Førerkortveilederen oppgir at behandling med legemidler som påvirker sentralnervesystemet i seg selv kan påvirke kjøreevnen, og at legen i hvert tilfelle må vurdere hvilken konsekvens legemiddelbehandlingen vil kunne ha for kjøreevnen. Bruk av sentralstimulerende midler i forskrevet dosering for hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse vil vanligvis ikke påvirke helsekravet for førerkort. Innvirkning på kjøreevnen er mest fremtredende ved oppstart og eventuell doseøkning av legemidlet. Det skal derfor observeres for trafikkfarlige bivirkninger i minst to uker før kjøring kan gjenopptas etter oppstart og doseøkning (1, 3).
Preparatomtalen til Medikinet oppgir at metylfenidat kan ha moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil. Her anbefales at pasientene advares om slike mulige effekter og rådes til å unngå kjøring dersom de blir påvirket (4). Behandling av ADHD med sentralstimulerende legemiddel kan likevel forbedre førerevnen til disse pasientene, da lidelsen i seg selv kan medføre økt fare for trafikkuhell (1).
For flere legemidler er det fastsatt konsentrasjonsgrenser i blod, som brukes ved strafferettslig behandling av kjøresaker. For sentralstimulerende stoffer foreligger det ikke nok kunnskap om dose-effekt-relasjoner til at det er fastslått slike standardiserte straffeutmålingsgrenser for disse. I slike saker må det derfor gjøres en individuell vurdering av påvirkning (1).
KONKLUSJON
Førerkortforskriftens helsekrav gjelder på lik linje for den som øvelseskjører som for andre bilførere. Bruk av sentralstimulerende midler for hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse påvirker vanligvis ikke helsekravet for førerkort. Ved hyperkinetisk forstyrrelse med atferdsforstyrrelse, kan det foreligge en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko. I slike tilfeller er virksom behandling med sentralstimulerende medisin en forutsetning for, ikke en kontraindikasjon mot, føring av motorvogn.
Dersom pasienten opplever seg påvirket av legemidlet, i dette tilfellet metylfenidat, på en slik måte at det kan ha negativ innvirkning på kjøreevnen, skal bilkjøring unngås. Etter oppstart og doseendring av sentralstimulerende legemidler, skal det observeres for trafikkfarlige bivirkninger før kjøring kan gjenopptas.
Referenser:- RELIS database 2017; spm.nr. 11745, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Forskrift om førerkort m.m. (Førerkortforskriften). www.lovdata.no (Lest: 13. november 2018).
- Helsedirektoratet. Førerkort - veileder til helsekrav. IS-2541. www.helsedirektoratet.no/ (Sist endret: 29. august 2018).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Medikinet. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 21. desember 2017).