Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Er det trygt å benytte metformin og Salzburgerte under graviditet?



Fråga: En kvinne gravid i 3. trimester har hatt fått påvist svangerskapsdiabetes, men er ikke henvist til endokrinolog. Hun følges tett med tilvekstmålinger på fødepoliklinikken grunnet rask vektøkning i svangerskapet og høye symfyse-fundus-mål. Hun gjør egenmålinger av blodsukker, og oppnår ikke behandlingsmål bare med kostregulering og økt fysisk aktivitet. Hva er bivirkninger og potensielle farer for barnet ved bruk av metformin i svangerskapet?

Pasienten er obstipert og har fått anbefalt Salzburgerte, som angis å ha lakserende effekt, av en ernæringsfysiolog. Ingrediensene i teen er: Bjørkeblader, brennesle, kjerringrokk, storgullris, hyllefrukt, blåbærblader, solbærblader, melisse, fennikel, ryllik, anis, karve, basilikum, hibiskus, sikorirot, gurkemeie, pimpinellerot, rødkløver, bringebærblader og tyttebærblader. Kan teen være skadelig for fosteret?

Svar: Metformin
Ifølge den nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsdiabetes er metformin sidestilt med insulin som behandlingsvalg ved behov for behandling med glukosesenkende legemidler av svangerskapsdiabetes (1).

Diabetes type 2 og svangerskapsdiabetes kan behandles med metformin under hele graviditeten, men behandlingen bør skje i regi av spesialist i endokrinologi. Metformin passerer over til placenta, i motsetning til insulin. Studier har ikke vist noen økt risiko for fosteret og det nyfødte barnet barnet ved metforminbehandling sammenlignet med insulinbehandling av mor, verken når det gjelder fosterskader eller andre komplikasjoner. Derimot viser litteraturen at diabetes type 2 i seg selv gir en økt risk for fosterskader, og de positive effektene av behandling med metformin oppveier ulempen ved en eventuell risiko ved behandlingen (2-5). Det finnes lite evidens om langtidseffekter på barnet ved bruk av metformin under graviditeten (3), men vi har ikke funnet studier som har påvist ugunstige effekter.

Salzburgerte
Det finnes lite informasjon om sikkerheten for bruk av ulike planter under graviditeten, og vi anbefaler derfor å være tilbakeholdne på generelt grunnlag (8, 9). For bringebærblader og brennesle er det anbefalt å unngå medisinsk bruk underveis i svangerskapet (8). Uten en godt dokumentert nytteverdi bør man være svært tilbakeholden med å anbefale bruk av plantebaserte produkter med uavklart risiko (9). Ikke-farmakologiske råd mot forstoppelse anbefales først til gravide (6).

Forstoppelse skyldes oftest nedsatt peristaltikk, fordøyelsen tar lengre tid og mer vann enn normalt absorberes fra tarmen. Fysisk inaktivitet, lavt væskeinntak, småspising og hyppig undertrykkelse av defekasjonsrefleksen kan gi forstoppelse. Konservative råd kan være regelmessige måltider og å unngå småspising. Fiberrik kost, frukt, grønnsaker og to liter væske daglig er også anbefalt. Daglig fysisk aktivitet, regelmessige toalettbesøk og god tid ved toalettbesøk kan forebygge forstoppelse (6).

Romoppfyllende midler (loppefrø, hvetekli eller linfrø sammen med tilstrekkelig med væske), osmotisk virkende midler (natriumfosfatsalter, pikosulfat, polyetylenglykol/makrogol) og vannbindende laksantia (laktulose) øker tarmkontraksjonene fordi de øker volumet av tarminnholdet. Best dokumentert effekt foreligger for løselig fiber (isphagula husk, knuste loppefrø). Ved graviditet bør romoppfyllende midler fortrinnsvis brukes (7). Både romoppfyllende og osmotisk virkende midler i normale doser regnes som sikre for lengre tids bruk under graviditet og amming, ettersom preparatene ikke absorberes. Ved bruk av makrogol over lengre tid kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser og dehydrering (6, 7). Laktulose kan brukes under graviditet hvis det inntas på forskriftsmessig riktig måte (10).

Stimulerende midler (sennaglykosider og bisakodyl) stimulerer glatt muskulatur i tarmen og øker dermed peristaltikken. Slike avføringsmidler skal ikke brukes i mer enn 1-2 uker sammenhengende. Langvarig bruk kan føre til kraftig svekkelse av normal tarmfunksjon og kan gi avhengighet. Tilgjengelig dokumentasjon og klinisk erfaring tilsier at stimulerende forstoppelsesmidler kan brukes sporadisk i svangerskapet, men bør unngås i første trimester (6, 7).

KONLUSJON
Metformin og insulin er sidestilte som behandlingsvalg gjennom hele graviditeten ved behov for legemiddelbehandling ved svangerskapsdiabetes. Metformin passerer over til placenta, men det er ingen holdepunkter for fosterskadelige effekter eller andre komplikasjoner.

På generelt grunnlag er vi tilbakeholdne med å anbefale bruk av naturlegemidler under graviditeten, og det gjelder også Salzburgerte. Det skyldes mangel på kunnskap om slike midlers effekt på fosteret og på svangerskapsforløpet. Ikke-farmakologiske råd mot forstoppelse anbefales først til gravide, som regelmessige måltider, fiberrik kost, frukt, grønnsaker, to liter væske daglig, fysisk aktivitet, regelmessige toalettbesøk og god tid ved toalettbesøk. Ved behov for laksantia under graviditet bør romoppfyllende midler fortrinnsvis brukes.

Referenser:
  1. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Behandling med glukosesenkende legemidler ved svangerskapsdiabetes. http://www.helsedirektoratet.no (Sist oppdatert: 25. juni 2018).
  2. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Metformin hydrochloride. In: Medicines Complete. http://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 22. november 2018).
  3. UK teratology information service. Metformin in pregnancy. https://www.toxbase.org/Exposure-in-pregnancy/ (Sist oppdatert: September 2017).
  4. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Metformin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/janusmed-fosterpaverkan/ (Sist endret: 8. februar 2018).
  5. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 431-3.
  6. Folkehelseinstituttet. Forstoppelse hos gravide og ammende - fordypningsstoff til helsepersonell. https://www.helsebiblioteket.no (Publisert: 11. juli 2017).
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Laksantia. http://legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 26. januar 2016).
  8. Natural Medicines. Raspberry. Horsetail. Urtica. Stinging Nettle. Lemon Balm. http://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Søk: 26. november 2018).
  9. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter - hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4. http://www.relis.no/content/4835/
  10. RELIS database 2013; spm.nr. 3666, RELIS Sør-Øst (www.relis.no).