Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Forskrivning av sentralstimulerende til eget bruk



Fråga: Kan en lege skrive ut sentralstimulerende midler, for eksempel metylfenidat (Ritalin) til seg selv uten begrensning?

Svar: Forskrivning av legemidler er regulert av flere paragrafer og punkter i lover og forskrifter, blant annet Lov om helsepersonell (1) og Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (2). Lege med spesialistgodkjenning, eller i spesialisering, innen barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri eller nevrologi har rekvireringsrett for sentralstimulerende legemidler. I tillegg har andre leger som har pasient(er) som viderefører behandling med sentralstimulerende legemidler rekvireringsrett forutsatt at behandlingen er startet opp av lege i spesialisthelsetjenesten som nevnt over. Det er også en forutsetning at legene har rett til å rekvirere legemidler i reseptgruppe A (3).

Forskrivning til eget bruk er relativt vanlig i norsk praksis (4). Regelverket inneholder få begrensninger med tanke på diagnose, men noen på type legemiddel og refusjon. Refusjon for metylfenidat for voksne forutsetter at dette er behandling av ADHD hos voksne som del av et omfattende behandlingsprogram. For lisdeksamfetamin kreves i tillegg at respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig. Amfetamin og deksamfetamin har ikke refusjonsberettiget bruk til voksne (5). I et rundskriv om folketrygdloven er det presisert at leger ikke kan forskrive legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler til eget bruk, til bruk i egen praksis eller til bruk ved legevakt på blå resept, men de kan forskrive dette på blå resept til egne familiemedlemmer. Leger kan forskrive visse legemidler i sitt navn på blå resept av hensyn til pasientens personvern (6).

I Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse angis det at det bør foretas minimum halvårlige kontroller, og at effekter og bivirkninger bør vurderes regelmessig, minst årlig, ved langtids bruk av legemidler for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (7). Det kan åpenbart argumenteres for at dette bør gjøres i samarbeid med annet helsepersonell, men det er ikke et krav at dette følges opp av andre enn forskrivende lege. Både i Norge og Sverige er det problematisert at behandlingen ved enkelte diagnoser når legen selv er pasient trolig vil bli bedre dersom de diagnostiseres og behandles av en annen lege (4, 8). Hvilke diagnoser som er best ivaretatt av en annen enn legen selv er ikke entydig definert, og det er høyst sannsynlig ulike oppfatninger om det.

Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon (inkludert høyere dosering enn anbefalt) eller uten markedsføringstillatelse i Norge er ikke særskilt regulert, og det påhviler rekvirerende lege et særskilt ansvar ved slik bruk, særlig med hensyn til vurdering av individuell nytte og risiko, og fare for misbruk. Rekvirerende lege er ansvarlig for å ivareta krav til faglig forsvarlighet, informasjon til pasienten, oppfølging og overvåkning av pasienten, og dokumentasjon av behandlingseffekt og -sikkerhet. Rutinemessig utprøvende behandling med legemidler bør fortrinnsvis gjøres i form av kliniske studier (1, 3).

Apotekene er pålagt å forsikre seg om at krav til utlevering er oppfylt dersom det foreligger særlige utleveringsbestemmelser for et legemiddel. Apotekene kan likevel bare kontrollere dette ut fra de opplysninger rekvirenten selv har angitt på resepten. Det er rekvirentens ansvar at disse er korrekte og i samsvar med gjeldende bestemmelser (2).

KONKLUSJON
Så lenge legen har rekvireringsrett for sentralstimulerende legemidler og legemidler i reseptgruppe A kan legen forskrive metylfenidat til seg selv. Hvorvidt dette er optimalt for behandling med sentralstimulerende legemidler kan naturligvis diskuteres. Apotekets rolle i denne sammenheng vil begrense seg til vurderingen av hvorvidt opplysningene på resepten oppfyller krav til utlevering. Leger kan ikke forskrive legemidler på blå resept til seg selv. Det er rekvirerende lege som er ansvarlig for å ivareta krav til faglig forsvarlighet, oppfølging og overvåkning av pasienten, samt dokumentasjon av behandlingseffekt og -sikkerhet.

Referenser:
  1. Lov om helsepersonell m.v. §4. http://www.lovdata.no/ (Sist endret: 20. juli 2018).
  2. Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. http://www.lovdata.no/ (Sist endret: 1. januar 2018).
  3. Helsedirektoratet. Rekvireringsrett av sentralstimulerende legemidler. https://helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 30. august 2018).
  4. Hem E, Stokke G et al. Self-prescribing among young Norwegian doctors: a nine-year follow-up study of a nationwide sample. BMC Med 2005; 3: 16.
  5. Statens legemiddelverk. Refusjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 7. desember 2018).
  6. Helsedirektoratet. Rundskriv. § 5-14 - Legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell. https://www.nav.no/rettskildene/ (Sist endret: 15. oktober 2018).
  7. Helsedirektoratet. ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. IS-2062. (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd). (Sist oppdatert: 13. juni 2018).
  8. Halldin J, Löfvander I. Läkare bör inte skriva ut läkemedel till sig själva (debatt). Läkartidningen 2013; 110(29-31): CDMA.