Esomeprazol versus ranitidin til barn med refluks.
Fråga: Hvorfor får noen barn med refluks utskrevet esomeprazol (Nexium) mens andre ranitidin (Zantac)?
Svar: Gastroøsofageal reflukssykdom er en tilstand med unormal tilbakestrømning av ventrikkelinnhold til spiserøret, med eller uten gulping og oppkast. Refluks er en svært vanlig tilstand hos nyfødte som en normal fysiologisk prosess som kan opptre flere ganger om dagen, vanligvis etter inntak av føde. Tilstanden oppfattes som en sykdom hvis det medfører vedvarende plager, eller dersom det påvises syrerelaterte skader, eventuelt manglende tilvekst. Gastroøsofageal refluks hos barn skyldes som oftest umoden eller svekket lukekmuskel mellom magesekk og spiserør. Prematuritet og nevrologisk utviklingsforstyrrelse disponerer for tilstanden (1).
Målet ved behanding av barn med reflukssykdom er symptomlindring og å hindre komplikasjoner. Det er store normale variasjoner mellom barn når det gjelder reflukssymptomer. Det er viktig å huske og informere om at de fleste blir bra uansett behandling. Barn som legger på seg normalt og er i god almentilstand trenger ikke nødvendigvis behandling selv om de gulper mye. Dersom barnet har moderate symptomer bør det forsøkes konservative tiltak før medikamentell behandling vurderes. De konservative tiltakene inkluderer blant annet hevet hodeende, små og hyppige måltider og fortykning av melk. Informasjon til pårørende om at gulping uten andre symptomer oftest er ufarlig, og at de fleste spedbarn vokser det av seg innen 2-3 års alder, er en viktig del av konservativ behandling (1-3).
Esomeprazol tilhører legemiddelgruppen protonpumpehemmere (PPI) og ranitidin tilhører legemiddelgruppen histamin 2 (H2)-antagonister. Norsk elektronisk legehåndbok og Pediatriveilederens kapittel om gastroøsofageal reflukssykdom angir at PPI og H2-antagonister, syresekresjonshemmere, er sidestilt som førstevalg når medikamentell behandling er påkrevd. Disse legemidlene reduserer syrebelastningen på øsofagusslimhinnen ved å øke pH i ventrikkelsekretet. PPI er effektive også ved øsofagitt der pasienten ikke responderer på H2-antagonister. Effekt av PPI er ikke kjent å reduseres over tid slik som ved H2-antagonister, volum av ventrikkelsekret reduseres noe, og PPI kan tas kun én gang daglig (2). Ranitidin må doseres to ganger per dag (2). Ved bruk av PPI er syrehemmingen sterkere og den varer lengre enn med H2-antagonister (3).
I BNF for children nevnes PPI som et alternativ til behandling av moderate, non-errosive øsofagitter der pasienten ikke responderer på behandling med H2-antagonister. Alvorlig sykdom, bekreftet med endoskopi, behandles som regel med PPI (4).
KONKLUSJON
Hva som er rett behandling for hvert enkelt barn er det opp til den behandlende lege å bestemme. Sykdommens alvorlighetsgrad, barnets eventuelle tilleggssykdommer og bruk av andre legemidler vil være med å avgjøre hvilken syresekresjonshemmer som er best egnet for det aktuelle barnet. Både esomeprazol og ranitidin er effektive ved reflukssykdom. PPI doseres kun en gang daglig og effekten av de er ikke vist å reduseres over tid slik som for H2-antagonistene. Ved bruk av PPI er syrehemmingen sterkere og den varer lengre enn med H2-antagonister.
- Norsk elektronisk legehåndbok. Gastroøsofageal refluks hos barn. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 4.september 2018).
- Gastroøsofageal reflukssykdom. Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/mage, tarm, lever og ernæring/gastroøsofageal reflukssykdom (Revidert: 2017).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Protonpumpehemmere. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 18.august 2016).
- Paediatric Formulary Committee. BNF for Children month year (online). Gastro-oesophageal eflux disease. https://www.helsebiblioteket.no/