Brannfare ved bruk av neseolje og oksygenbehandling?
Fråga: Kan man benytte sesamolje (Rhinoil) på neseslimhinnen ved oksygenbehandling? Eller vil det være brannfare forbundet med dette?
Svar: Produsenten av Rhinoil oppgir at den inneholder 100% ren sesamolje uten konserveringsmiddel (1). Tørr nese med atrofisk rhinitt kan behandles med blant annet sesamolje (2).
Ifølge en produsent av medisinsk oksygen skal det være trygt å bruke hudkrem eller leppepomade under oksygenbehandling. Det angis av produsenten at ventiler og koblinger skal holdes fri fra fett og olje, da slike stoffer kan være selvantennelige når de kommer i kontakt med oksygen under høyt trykk, og påse at det ikke kommer fett inn i ventilene når trykkregulatoren kobles til utstyret (3).
I en tidligere RELIS-utredning ble problemstillingen oljeholdig leppepomade besvart av en produsent av gasser til medisinske formål med følgende: Det er riktig at fett, olje og faktisk alle organiske forbindelser sammen med oksygen kan gi en eksplosjonsartet brann. Den generelle regelen er at man alltid skal holde alt utstyr som kommer i kontakt med oksygen rent og fettfritt. Sannsynligheten for eksplosjon øker med økende trykk og økende oksygenkonsentrasjon. Det betyr at det farligste punktet, hvor man skal være ekstremt forsiktig med fett/olje, er på regulatorkoblingen og regulatorpakningen. Der er det 200 bars trykk og 100% oksygen. På lavtrykkssiden, det vil si utløpet av regulatoren, er det vesentlig mindre sannsynlighet for eksplosjon, fordi trykket er lavt. Når oksygenet er kommet helt frem til nesekateteret er trykket meget lavt og oksygenmengden begrenset. Oksygenkonsentrasjonen i "utpusten" er også så lav at det ikke er fare for eksplosjon. Konklusjonen er at ansiktskrem og leppepomade kan brukes uten fare. Forutsetningen er at pasienten holder sine eventuelt fete finger unna regulatorens høytrykksside". Produsenten har heller ikke hørt om ulykker med ansiktskrem eller leppepomade som brannårsak (4).
RELIS har nylig utredet et spørsmål om bruk av hudkrem og hudpleieprodukt ved oksygenbehandling, og angir at oljebaserte hudkremer og hudpleieprodukt ikke er anbefalt for pasienter som bruker oksygen. Det er svært brennbare substanser som hurtig kan antennes ved bruk i et oksygenrikt miljø. Dersom pasienten har behov for mykgjørende kremer for å hindre uttørking, tilrådes vannbaserte produkt som KY-jelly eller olje-i-vann-kremer eller -emulsjoner. Olje-i-vann-produkter har vann listet opp som første ingrediens (5).
Flere tilfeller med brannsår i hodebunn, ansikt og hender har blitt rapportert hos pasienter som ved et uhell fikk antent håret sitt etter bruk av parafinbasert hårfett. Det samme gjelder noen rapporterte uhell der pasienter og sykepleiere har fått brannsår i hender og ansikt etter antenning av fete håndkremer og andre oljebaserte produkter. I tilfeller der det ikke finnes alternative produkter uten olje og alle varmekilder eller friksjon er sikkert utelukket kan man likevel vurdere bruk av oljebaserte produkter (6).
EIGA (European Industrial Gases Association) er tydelige på at bruk av lettantennelige organiske stoffer som blant annet oljer, fett og kremer ikke bør benyttes av pasienter som benytter oksygenkolber (7).
Gnister fra verktøy, sigaretter eller statisk elektrisitet er bare noen eksempler på varmekilder som kan medføre at oksygen under høyt trykk antennes (8). Oljebaserte produkt til bruk på hender, ansikt og i nesen bør erstattes av vannbaserte produkt ved bruk av oksygen, ifølge en håndbok for trygg bruk av oksygen produsert av ASTM (American Society for Testing and Materials) International (9). Engelske helsemyndigheter anbefaler at olje-baserte produkt bør unngås da de utgjør en brannrisiko og potensielt sett kan forårsake kjemiske forbrenninger ved samtidig bruk av oksygen (10).
I en norsk pasientinformasjon angis følgende: Fett kan selvantenne dersom det får kontakt med oksygen under høyt trykk og det er derfor viktig at du vasker hendene før du kobler utstyret. Ventiler og koblinger må derfor aldri smøres med fett, olje, vaselin eller liknende. Hvis du bruker krem i nesen, bruk en uten fett (11).
KONKLUSJON
Det er uklart hvor reell brannfaren er ved bruk av oljeholdige produkter i ansiktet, men det er svært viktig at fettholdige produkter ikke kommer i kontakt med regulatorens høytrykksside. Oljebaserte produkter er svært brennbare og kan være lett antennelige når de kommer i kontakt med oksygen under høyt trykk. Vi mener, ut fra et føre-var-prinsipp, at neseolje ikke bør benyttes av pasienter som bruker oksygen.
- Takeda Nycomed. Rhinoil. https://nycomed.no (Søk: 4. januar 2019).
- Norsk elektronisk legehåndbok. Rhinitis sicca. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 11. desember 2018).
- Linde Healthcare - AGA. Medisinsk oksygen. http://www.linde-healthcare.no/ (Søk: 4. januar 2019).
- RELIS database 2010; spm.nr. 4747, RELIS Sør (www.relis.no).
- RELIS database 2018; spm.nr. 12788, RELIS Vest (www.relis.no).
- Bauters T, Van Schandevyl G et al. Safety in the use of vaseline during oxygen therapy: the pharmacist's perspective. Int J Clin Pharm 2016; 38(5): 1032-4.
- European Industrial Gases Association. Medical oxygen systems for homecare supply. https://www.eiga.eu/ (Publisert: 29. februar 2016).
- Beeson H, Smith S et al. Safe use of oxygen and oxygen systems: Handbook for design, operation, and maintenance. 2nd ed. ASTM International, USA. http://www.astm.org/ (Publisert: Oktober 2007).
- Hardinge M, Annandale J et al. The BTS Guideline for Home Oxygen Use in Adults. Journal of the Thorax 2015; 70(1): 1-43.
- NHS. Oxygen therapy. https://www.nhs.uk/ (Sist oppdatert: 3. juli 2017).
- Sykehuset innlandet. Helse Sør-Øst. Luftveier - langtidsbehandling med oksygen (LTOT). https://www.helsebiblioteket.no/ (Publisert: Februar 2015).