Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Strålebehandling og tetrasyklinkur mot rosacea



Fråga: Kan en pasient som strålebehandles få tetrasyklinkur mot rosacea med tanke på fare for fotosensibilitet?

Svar: Generelt er det en målsetning med mer smalspektret og begrenset bruk av topikale og perorale antibiotika som antiinflammatorisk behandling, også ved rosacea. Dette for å redusere resistensutvikling. Ingen topikale medikamenter er dokumentert å ha klart bedre effekt enn de andre slik at ikke-antibiotiske topikale midler skal foretrekkes. Den eneste behandling av telangiektasier ved rosacea som gir tilfredsstillende resultat er laser. Det er ikke angitt hvilken type eller grad av rosacea pasienten har, men ved middels eller uttalt grad av papulopustuløs rosacea er peroral behandling med tetrasykliner (doksysyklin, lymesyklin) likevel førstevalg (1, 2).

Tetrasyklinene er trolig den legemiddelgruppen hvor risikoen for fotosensitivitet er best kjent. Selv om tetrasykliner også kan gi fotoallergiske reaksjoner, er den doseavhengige fototoksiske effekten mest påfallende. Britiske forskere fant at hos pasienter behandlet med doksysyklin i doser på 100 mg, 150 mg og 200 mg daglig var forekomsten av fotosensitivitet henholdsvis 3%, 20% og >40%. Tetrasyklinene er også den viktigste årsaken til legemiddelindusert fotoonykolyse (neglen løsner fra neglesengen). Ettersom neglesengen inneholder mindre melanin (mindre beskyttelse mot UV-stråler) enn huden for øvrig og i stor grad eksponeres for sollys, kan man derfor se onykolyse uten annen samtidig fotosensitivitetsreaksjon i huden (3, 4).

En systematisk oversiktsartikkel om fototoksiske reaksjoner ved bruk av doksysyklin angir at det lave antallet beskrivelser av slike reaksjoner kan tolkes som at forekomsten enten er lav eller at det er en alvorlig underrapportering. Forfatterne poengterer at en studie av soldater som fikk doksysyklin som malariaprofylakse viste en forekomst av fototoksisitet på 16%, noe som tyder på at underrapportering er mer sannsynlig enn lav risiko. Annen litteratur angir en forekomst av fototoksiske reaksjoner på 6-42% hos pasienter behandlet med doksysyklin. Det understrekes at generalisering er vanskelig da dette også i vesentlig grad avhenger av sol-/lyseksponering (5).

Fototoksiske reaksjoner skjer vanligvis ved at et fotosensitiviserende legemiddel absorberer UV-stråler, og deretter omdannes til et fotoaktivert molekyl av energien i strålingen. Vanlig UV-stråling er ikke-ioniserende, mens strålingen som benyttes i kreftbehandling er ioniserende og har mye større energi (6). For doksysyklin er det for eksempel lys i UVA1-spektrumet (340-400 nm) som absorberes best, men dette utelukker ikke absolutt absorpsjon av lys med annen bølgelengde (5, 7). Vi har ikke funnet noen konkret beskrivelse av fototoksikske reaksjoner av tetrasyklinbehandling under strålebehandling i litteraturen. Risikoen for fototoksisitet av tetrasykliner (eller andre legemidler) vil være avhengig av strålingens bølgelengde og hvilket legemiddel som benyttes.

Vurdering Fototoksiske reaksjoner kan ikke utelukkes, og vi vil derfor ikke anbefale at pasientens rosacea behandles med tetrasykliner under strålebehandlingen. Andre behandlingsformer bør vurderes i perioden pasienten får strålebehandling, og pasienten bør samtidig unngå triggere. Det hører med til vurderingen at rosacea er en kronisk lidelse som i de fleste tilfeller ikke er akutt behandlingstrengende, selv om det kan være plagsomt for pasienten.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Rosacea. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 20. juli 2018).
  2. Huldt-Nystrøm T, Sverre Rørtveit S. Rosacea. I: Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/ (Publisert: 1. desember 2016).
  3. Ae E, Roland PDH. Legemidler som kan gi fotosensitivitet. Nor Farmaceut Tidsskr 2014; 122(6): 20-1.
  4. Selvåg E. Legemidler og sol. Tidsskr Nor lægeforen 2003; 123(13): 1860-1.
  5. Goetze S, Hiernickel C et al. Phototoxicity of doxycycline: A systematic review on clinical manifestations, frequency, cofactors, and prevention. Skin Pharmacol Physiol 2017; 30(2): 76-80.
  6. RELIS database 2018; spm.nr. 5075, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  7. Setiawatie EM, Lestari VP et al. Comparison of anti bacterial efficacy of photodynamic therapy and doxycycline on Aggregatibacter actinomycetemcomitans. Afr J Infect Dis 2018; 12(1 Suppl): 95-103.