Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Forebyggende behandling med memantin ved hukommelsesvansker



Fråga: Kan memantin (Ebixa) brukes profylaktisk hos pasienter uten påvist demens men med hukommelsesproblemer og familiær belastning?

Svar: Hukommelsesvansker kan ha mange underliggende årsaker, blant andre demens (1). Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til aldersrelatert demens, men demens kan også skyldes vaskulær sykdom eller være av sjeldnere type som Lewy-legme demens (2). Også depresjon og andre psykiske lidelser kan ha hukommelsesvansker som symptom. Det er også svært vanlig et personer som er slitne eller overarbeidet, som mangler søvn eller hvile, føler at hukommelsen er svekket (1). Det er et problem at det ikke finnes tidlige markører som på et tidlig stadium kan identifisere personer som vil utvikle Alzheimers sykdom i fremtiden, og skille de fra personer som har hukommelsesvansker av andre grunner, og det er derfor utfordrende å gjøre studier der en evaluerer forebyggende behandling (3).

Memantin er en spenningsavhengig, ikke-kompetitiv NMDA-reseptorantagonist med moderat affinitet. Det finnes indikasjoner på at svikt i glutamaterg neurotransmisjon, særlig ved NMDA-reseptorer, bidrar til både symptomatikk og sykdomsutvikling i neurodegenerativ demens. Memantin skal i følge den godkjente norske preparatomtalen (SPC) modulere virkningen av patologisk økte spenningsnivåer av glutamat som kan føre til nevronal dysfunksjon. Godkjent indikasjon er behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom (4, 5).

I prekliniske studier (in-vitro- og dyrestudier, har memantin vist seg å ha effekt på prosesser som en tror er viktige i utviklingen av Alzheimers sykdom. En kan derfor se for seg at legemidlet kan ha en forebyggende effekt. Det er imidlertid ikke sett tilsvarende positive effekter i kliniske studier (6).

I Nasjonal faglig retningslinje om demens står det at Pasienter med mild kognitiv svikt foreslås ikke tilbudt kolinesterasehemmere og/eller memantin (7). Om pasienter med mild grad 1 av Alzheimers demens eller mild grad av blandet Alzheimers og vaskulær demens angis det at det bør tilbys symptomatisk behandling med et legemiddel mot demens, fortrinnsvis en kolinesterasehemmer (donepezil, rivastigmin eller galantamin). Dersom en kolinesterasehemmer ikke tolereres eller er uten effekt, anbefales det å bytte til en annen type kolinesterasehemmer. Memantin foreslås unntaksvis tilbudt pasienter som ikke tolererer eller ikke har effekt av kolinesterasehemmere . I følge en konsensusuttalelse i fra British Association for Psychopharmacology i fra 2017 at det ikke finnes dokumentasjon for at memantin, eller noen andre av de legemidlene som brukes ved manifest demens, er effektiv ved prodromale symptomer på demens eller mild kognitiv svikt (2).

På generelt grunnlag vil RELIS minne om at forskrivning av et legemiddel utenfor indikasjon ikke er ulovlig og er bare begrenset av kravene til forsvarlighet. Dersom en lege velger å forskrive et legemiddel utenfor indikasjon, innebærer det et betydelig ansvar for legen. Utilstrekkelig dokumentert bruk av legemidler utenfor indikasjon er å anse som rent utprøvende behandling og bør fortrinnsvis skje i form av kliniske studier. Ved forskrivning utenfor indikasjon er det spesielt viktig at den informasjon pasienten får er gitt av eller i samråd med ansvarlig lege og at denne også gjennomfører tett oppfølging av pasienten.

KONKLUSJON
Hukommelsesvansker kan skyldes flere tilstander og tilstrekkelig utredning er viktig slik at underliggende årsak kan styre tiltak og behandling. Godkjent indikasjon for memantin er behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. Vi har ikke funnet dokumentasjon på at memantin er effektiv behandling ved hukommelsesvansker av ukjent etiologi. Å forskrive et legemiddel utenfor indikasjon er ikke ulovlig men innebærer det et betydelig ansvar for legen. Utilstrekkelig dokumentert bruk av legemidler utenfor indikasjon er å anse som rent utprøvende behandling og bør fortrinnsvis skje i form av kliniske studier.

Referenser:
  1. Norsk helseinformatikk. https://nhi.no/sykdommer/eldre/demens/hukommelsessvikt/(Søk: 6. mars 2019).
  2. O´Brien JT, Holmes, C et al. Clinical practice with anti-dementia drugs: a revised (third) consennsus statement from the British Association for psychopharmacology J Psychopharmacol 2017; 31(2): 147-68.
  3. Graham WV, Bonito-Oliva A et al. Update on Alzheimers´s disease therapy and prevention strategies Annu. Rev Med. 2017; 68: 413-30.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ebixa Monografi. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6.februar 2019).
  5. Lexicomp in UpToDate. Memantine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 6. mars 2019).
  6. Memantine for the treatment of dementia: a review on its current and future Applications J Alzheimers Dis 2018; 62: 1223-40.
  7. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om demens (IS-2658). www.helsedirektoratet.no (Utgitt: 18.08.2017).