Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Årsaker til fosformangel og hvordan behandle?



Fråga: En pasient har fosformangel ifølge blodprøver tatt hos legen. Hun har prøvd å fokusere på kost som gir mye fosfor, men det har ikke hjulpet. Hva kan være årsaken til fosformangel? Finnes det noe medisinsk preparat som kan benyttes ved fosformangel?

Svar: Mulige årsaker til fosformangel
Fosfor er et livsviktig stoff. Salter av fosforsyre, såkalte fosfater, finnes i organismen dels som uorganiske salter. Fosfor inngår i mange viktige biokjemiske prosesser. Blant flere mineraler er fosfor en viktig komponent i beinvevet og i andre støttevev (1, 2). Mangel på fosfor er sjeldent, men kan oppstå blant annet som en følge av dårlig næringsinntak, diaré, hyperparatyreoidisme, nyretubulær sykdom, vitamin D-mangel, langvarig parenteral ernæring og alkoholmisbruk. Syrenøytraliserende midler (antacida), spesielt de som inneholder aluminium, kan redusere absorpsjonen av jern og fosfat. Mangel på fosfat (hypofasfatemi) kan føre til symptomer i første rekke fra sentralnervesystemet (CNS) med tretthet, parestesier, tremor og kramper. Symptomer fra muskulatur kan være svakhet og lammelser (1, 3). Mineraler, som fosfor, dannes ikke i kroppen og må tilføres via mat og drikke (1-3).

Hvordan behandle?
Fosfor finnes i de fleste matvarer: Fisk, kjøtt, bønner, upolert ris, ost, gryn og kornvarer (spesielt hvetekli og hvetekim) inneholder forholdsvis store mengder. Fosfor fins også i frukt og grønnsaker, men i noe mindre mengder. Eple, brokkoli, blomkål og potet er blant de som likevel inneholder en del. I Matvaretabellen kan man finne hvor mye av de enkelte mineraler som finnes i ulike matvarer. Man kan sortere kolonnene i tabellen til å vise hvilke matvarer som inneholder mest fosfor (4).

Behovet for vitaminer og mineraler kan være økt ved akutt sykdom på grunn av økt tap og nedsatt absorpsjon. Det foreligger ikke detaljerte retningslinjer for tilførsel av mineraler. Hvis for eksempel mengde sondemat over tid er mindre en 1500 kcal bør vitamintilskudd tilsettes. Dersom pasienten får intravenøs ernæring må alltid vitaminer (Soluvit og Vitalipid) tilsettes i ernæringsblandingen. Natrium, kalium, magnesium og fosfat tilføres på bakgrunn av blodprøvesvar. Fosfat er viktig i energimetabolismen og lav fosfat kan som nevnt gi blant annet muskelsvakhet (5).

Ved behov må elektrolytter korrigeres enten gjennom kosttilskudd eller intravenøst tilskudd (5). Ofte er det tilstrekkelig å korrigere mangeltilstander av vitaminer og mineraler med tilførsel av multivitamin- og mineralpreparat som fås på apotek i tillegg til målrettet kosthold, hvis ikke legen har bestemt noe annet. Det kan også være aktuelt å behandle underliggende årsak til mangeltilstander. Det finnes legemidler gitt intravenøst som er markedsført i Norge med blant annet indikasjon korreksjon av fosfatmangel (6).

Oppsummering
Vi har ikke informasjon som sier noe om pasientens grad av fosformangel, og det er en leges ansvar å vurdere hva som kreves for å få korrigert mangeltilstanden. Dersom ikke legen har forordnet noe annet, må det antas at korreksjon av mangeltilstanden skal gjøres med kostholdstilpasning, og eventuelt kosttilskudd med innhold av fosfor. Man bør likevel være oppmerksom på at både for mye og for lite mineraler er ugunstig, og kan i noen tilfeller føre til sykdom. Dersom pasienten er usikker på hva som er rett behandling av mangeltilstanden, bør apoteket anbefale at hun tar kontakt med lege for å få dette avklart.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Mineraler og sporstoffer. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 23. november 2016).
  2. Helsedirektoratet. Næringsstoffanbefalinger. www.helsedirektoratet.no (Sist oppdatert: 25. september 2018).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Fosfat. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 29. mars 2016).
  4. Matvaretabellen. www.matvaretabellen.no. (Gjelder fra: 31. mai 2018).
  5. Helsedirektoratet. Kosthåndboken-veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. https://helsedirektoratet.no/ (Sist endret: september 2016).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Monokaliumfosfat. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 30. juli 2014).