Valg av betablokker ved mareritt
Fråga: En pasient som står på metoprolol 150 + 50 mg får så mye mareritt at han slår rundt seg i søvne. RELIS har tidligere utredet problemstillingen og anbefalt bytte til en mer vannløselig betablokker. Kan sotalol være et aktuelt alternativ?
Svar: RELIS oppsummerte at en forskjell i forekomst av søvnforstyrrelser og mareritt mellom de ulike betablokkerene ikke er godt dokumentert, men heller ikke kan utelukkes. På teoretisk grunnlag kan en forvente at en vannløselig betablokker, for eksempel atenolol, vil gi mindre sentralnervøse bivirkninger enn mer lipidløselige betablokkere (1). Mareritt av betablokkere antas å skyldes påvirkning av sentrale adrenerge reseptorer. Lipidløselige legemidler passerer lett over blod-hjernebarrieren, noe som i teorien kan gi større risiko for sentralnervøse bivirkninger. Dette er likevel ikke overbevisende dokumentert i kliniske studier for betablokkerne, og sentralnervøse bivirkninger er rapportert også for de vannløselige betablokkerne (2).
Sotalol er en ikke-selektiv, hydrofil betaadrenerg reseptor-blokker. Atenolol er en hydrofil, selektiv beta1-reseptorblokker. Metoprolol er en lipidløselig, selektiv beta1-blokker. Reseptorselektiviteten synker generelt med økende dose for betablokkerne. Ingen av disse tre legemidlene har vesentlig egenstimulerende eller membranstabiliserende effekt (2, 3).
Basert på dette grunnlaget alene er sotalol omtrent like hydrofilt (lite lipidløselig) som atenolol (3). Dette utelukker likevel ikke sentralnervøse bivirkninger av verken sotalol eller atenolol. Mareritt er, som angitt, ikke spesifikt nevnt i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for sotalol, men det er derimot bivirkninger som søvnforstyrrelser, depresjon og angst (4). At en bivirkning ikke er konkret beskrevet i SPC for det aktuelle legemidlet utelukker ikke at det kan forekomme. For sotalol kan søvnforstyrrelse omfatte mareritt.
Betablokkere har et stort bruksområde og pasientens diagnose er ikke angitt. Betablokkernes effekt på hjertefrekvens, minuttvolum og blodtrykk er en klasseeffekt og i mange tilfeller har det liten betydning hvilken betablokker man velger å bruke. Valg av betablokker gjøres på grunnlag av resultater fra kliniske studier på aktuell diagnose, men også ut fra den enkelte pasients totale sykdomsbilde og annen legemiddelbruk (2).
KONKLUSJON
I teorien kan lipidløselige betablokkere gi større risiko for sentralnervøse bivirkninger enn mer vannløselige betablokkere, men dette er ikke overbevisende dokumentert i kliniske studier for betablokkerne. Sotalol er omtrent like vannløselig som atenolol, og begge er mindre lipidløselige enn metoprolol. Metoprolol og atenolol har mer lik reseptorprofil enn metoprolol og sotalol, men dette er ikke nødvendigvis avgjørende for valg av behandling dersom pasienten får tilfredsstillende effekt uten plagsomme bivirkninger av behandlingen. Både atenolol og sotalol kan være aktuelle valg for pasienter som får mareritt ved behandling med metoprolol.
- RELIS database 2008; spm.nr. 5065, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Giverhaug T, Nordmo E. Likt og ulikt om betablokkere. Nor Farmaceut Tidsskr 2010; 118(5): 18-9.
- Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 1: 897-927.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sotalol. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 4. januar 2018).