Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Medikamentell malariaprofylakse.



Fråga: To unge jenter med reisemål Vietnam og Thailand og deretter India har fått anbefalt følgende malariaprofylakse: Lariam(R) [meflokin] i Vietnam og Thailand, samt Klorokinfosfat(R) [klorokin] og Paludrine(R) [proguanil] i India. Er interaksjon mellom meflokin og klorokin av klinisk relevans? Kan de fortsette med meflokin også i India?

Svar: Klorokin er det mest brukte antimalariamiddel til profylakse og kjemoterapi av alle godartede malariaformer forårsaket av P.vivax, P.ovale og P.malariae. P.falciparum gir opphav til den mest alvorlige og truende formen, og klorokinresistens er ikke uvanlig. Klorokin kan brukes som monoprofylakse dersom det er svært liten risiko for P.falciparum malaria i området. I områder med høy risiko gis klorokin profylaktisk i kombinasjon med et annet malariamiddel som for eksempel proguanil (3). Meflokin er effektivt ved de fleste malariaformer og brukes profylaktisk og kjemoterapeutisk i områder med klorokinresistens (1).

I følge Felleskatalogen skal klorokin og meflokin ikke gis samtidig pga. økt risiko for kramper og unormale EKG-verdier (9). I FASS opplyses det at meflokin kan, spesielt i høye doser, øke risikoen for kramper hos personer med epilepsi. Det opplyses også her at kombinasjonen meflokin/klorokin gir økt risiko for kramper (7).

Bivirkninger av meflokin: Hyppigheten og alvorlighetsgraden er doseavhengig. Bivirkningsfrekvensen er med andre ord lavere ved profylaktisk behandling enn ved kurativ behandling (7). De viktigste bivirkningene er av neurologisk og psykiatrisk karakter. Det er rapportert flere alvorlige tilfeller med kramper, forvirringstilstander og hallusinasjoner etter terapeutiske doser (3). Meflokin antas å være godt tolerert ved profylaktiske doser (8). Samtidig administrering av klorokin vil gi økt plasmakonsentrasjon av meflokin og dermed økt risiko for meflokintoksisitet (5). Både meflokin og klorokin kan gi kramper og dermed økt sjanse for at additiv effekt oppstår (4). Meflokin har i følge FASS (7) en gjennomsnittlig halveringstid i eliminasjonsfasen på 21 dager (10-33 dager). Av den grunn vil en seponering av meflokin med påfølgende oppstart av klorokin kunne gi en økt bivirkningsrisiko. Eventuelle legemiddelrelaterte bivirkninger må veies opp mot risiko for malaria og spesielt P.falciparum malaria.

En anbefaling fra SIFF er å benytte det opprinnelige medikamentregimet, dvs. meflokinprofylakse hele veien. Dette for å oppnå høy sikkerhet mot malaria. Når en reise strekker seg over flere soner bør man dessuten unngå å bruke flere ulike typer antimalariamidler. Spredning av resistens er ikke et problem ved profylakse hos enkeltpersoner. Dessuten er det enkelte land forholdsvis liberal med hensyn på medikamentvalg ved malariaprofylakse. Meflokinprofylakse bør starte 2-3 uker før avreise for å oppdage eventuelle bivirkninger av medikamentet og for å få tid til å starte eventuell annen profylakse om nødvendig (6).

Konklusjon
Med Vietnam, Thailand og deretter India som reisemål anbefales medikamentell monoprofylakse med meflokin. Høy sikkerhet mot malaria vil dermed oppnås. Det anbefales videre å starte profylaksen 2-3 uker før avreise for å oppdage eventuelle uheldige bivirkninger som er relatert til bruken av meflokin. Legemiddelrelaterte bivirkninger og interaksjoner må uansett veies opp mot risikoen for malaria. Viktigheten for beskyttelse mot malaria vil høyst sannsynlig være av størst betydning i dette tilfellet.

Referenser:
  1. Folkehelsa MSIS uke 35b: 01.09.98. Forekomst og forebygging av malaria.
  2. Helle I, forfatter. Råd for helse og sykdom under langtidsopphold i utviklingsland 1999; 4.utg.: 45.
  3. Abdi YA, Gustavsson LL et al. Handbook of drugs for tropical parasitic infections 1995; 2.ed.: 39-42, 82-5.
  4. Stockley IH. Drug interactions 1996; 4th ed.: 182.
  5. Karalliedde L, Henry J, editors. Handbook of drug interactions 1998: 484.
  6. Lege. SIFF, pers.medd. 14.februar 2000.
  7. FASS Läkemedel i Sverige 1999: 739-40.
  8. Lobel HO, Kozarsky PE. Update on prevention of malaria for travelers. (Abstract). JAMA 1997; 278 (21): 1767-71.
  9. Felleskatalog 1999: 817-8.